Anmeldelse:
Victoria er basert på Knut Hamsuns bok med samme navn. Boken har jeg ikke lest, men filmen skal visst ikke ha fulgt boken slavisk. Har de prøvd å sprite filmen opp for å tilpasse den år 2013? Nei, heller motsatt. Det virker som om Victoria ble laget for et titalls år siden med eneste formål å kunne vise en filmatisering i stede for å be slappe skoleelever om å lese boken. Det første jeg tenkte etter å ha sett filmen, var at dette er noe av det kjedeligste jeg har sett noen gang. Det andre jeg tenkte var at boken ikke kan annet enn å være milevis bedre. Hva er det som er så galt med filmen? Jeg vil si at det mange syntes er problemet til dårlige norske filmer er at det en ser ikke føles ekte. Victoria minnet meg på hvor dårlig norsk film KAN være. Og det er det flere grunner til.
Hovedproblemet med Victoria er som følger: Filmen flyter dårlig. Karakterene er flate og endimensjonale. Dialogen er latterlig stiv. Man sliter med å sympatisere med hovedpersonene. Den skal handle om lidenskap og kjærlighet, men føles uengasjerende og kald. Og jeg har aldri brukt ordet kleint (som i flaut) i en anmeldelse før, men flere scener er direkte kleine. Det skal være en stor forelskelse mellom Victoria og Johannes. Filmen starter med at de to barn løper rundt og leker i skogen. I neste scene kommer Johannes tilbake med båt som voksen og han ser Victoria på kaien og prøver å si hei. Ut ifra disse to scenene skal vi som publikum godta at disse to karakterene er elsker hverandre dypt. Men det ser vi ingenting til! De møtes i blomsterengen til noe av de stiveste samtalene jeg har sett på film på år og dag, men de samtalene består som regel av noen setninger fra Johannes og noen lyder og usikre blikk fra Victoria. Hvor blir det av all lidenskapen?
Det er ikke skuespillerne sin feil at alle scenene fremstår så stive. De har fått et manus å forholde seg til og i det manuset er det ikke mye å hente. I noen scener virker det som om de har fått for få replikker. Dette fører til at scenene må trekkes ut med de samme ansiktsuttrykkene gang etter gang. I andre scener er det som om replikker leveres i tur og orden som om man gikk gjennom manus under en teaterøvelse. Det fremstår falskt og unaturlig. Ikke en detalj å henge seg opp i, men bare et eksempel på en dårlig start på en scene er da en jente går mellom to mannlige karakter i byen og av en eller annen uforstålig grunn snur seg rundt og lager en slags grimase, for å så snu seg rundt å starte med å si "begge". Det høres kanskje ikke så unaturlig ut her, men bare prøv å si det høyt. Det er ingen som starter å snakke til to bekjente ved å si f.eks "Begge. I dag er det sol". Og hva den merkelige grimasen skulle få frem er ikke godt å si.
Iben Akerlie spiller Victoria, Jakob Oftebro spiller Johannes og Bill Skarsgård spiller Otto. Ved første øyekast kan det virke som dårlig skuespill, men det er ingenting galt med skuespillerne i denne filmen. De prøver så godt de kan å holde scener i livet, men når manuset er så flatt som det er og regien (eller mangel på sådan?) er så dårlig som den er, så er det dessverre ikke mye de kan gjøre. Akerlie blir gående rundt å dvele ved ansiktsuttrykk, Oftebro får litt mer å spille på og gjør det forsåvidt bra, mens Skarsgård får ikke vist frem noen kvaliteter fordi filmen ikke tillater ham. Det dukker for øvrig opp et dusin kjente norske skuespillere som ikke hjelper denne livløse affæren.
Ironisk nok er det følelser og lidenskap denne filmen mangler mer enn noe annet. Ja blomsterengene ser bra ut, og du har et knippe gode skuespillere til rådighet, men det hjelper ikke det spor når filmen skaper avstand mellom seg selv og publikum på grunn av unaturlig dialog og dårlig flyt. Torun Lian har både regissert og skrevet manus. Det er ikke gøy å si det, men her har hun har regissert 105 meningsløse minutter. |
3.2 av 6
