Heidi, som jobber som DJ på en radiostasjon, mottar en mystisk pakke. En plate med et band som kaller seg "The Lords". Spillingen av platen får uante konsekvenser, og slipper løs mystiske krefter...

Jeg skal være forsiktig med å utdype historien noe mer enn dette, for ikke å ødelegge opplevelsen for dem som ikke har sett denne filmen enda.
For hvis man bare leser et sammendrag av filmen, høres det jo unektelig litt tamt ut, og som noe vi har sett flere ganger før i for eksempel "The Gate (1987) og "Trick or Treat (1986). Men jeg kan forsikre at dette er noe helt annet. Dette er Rob Zombies' univers.Rob Zombie... love him or hate him!
Jeg skal ikke nekte for at jeg har vært fan av Mr. Zombie lenge før han kastet seg ut i regissørrollen. Men det er ikke dermed sagt at jeg er helt ukritisk til hva han måtte tilby.

Rob Zombie har etter hvert blitt godt etablert som regissør. Jeg var en av dem som ventet, ventet og ventet på at diverse pysete og overmoralske produksjonsselskap skulle plukke kjeppen ut av rævva, og endelig slippe "House of 1000 Corpses" (2003). En film som flere filmselskaper mente var " for dyster" og for moralsk forkastelig". Jeg trodde vi snakka om skrekkfilm?? Når ble en skrekkfilm "for skummel"?? Godt jobba Mr. Zombie!

Vel, jeg ble ikke skuffa. Jeg så hele "House..." med et stort glis om munnen. Oppfølgeren "The Devil's Rejects" (2005) hadde en stødigere regi, men var mindre skrekk og hadde en mer Tarantino-aktig følelse. Gøy, men kanskje litt for polert for sin sjanger. "Halloween" (2007) var en utmerket remake. Punktum. En film som virkelig viste at Rob Zombie hadde fått dreisen som regissør. "Halloween II" (2009) derimot, var en real nedtur. En skikkelig rørete og rotete film. Visuelt ganske pen, men en usammenhengende smørje. "The Haunted World of El Superbeasto" (2009), var et middels underholdende, men noe ujevnt tegnefilmeksperiment. Og nå har vi altså "The Lords of Salem".

Filmen har fått en noe lunken mottakelse. Men ja, jeg digget faktisk denne filmen. Stemningen er fantastisk creepy. Denne mikser på fortreffelig vis god gammel grøssertradisjon med moderne horror. ...Og det er lenge siden jeg har sett en skrekkfilm som faktisk leverer den gufne stemningen. Men denne gjør altså det. Kanskje ikke en film for alle, siden det er en god porsjon surrealisme her... Folk som kjenner til tekstene til Rob Zombie, er allerede inneforstått med noe av det som rører seg i hodet hans. Og det er kanskje nettopp disse som gleder seg mest over den visuelle surrealismen. For det er ikke meningen at alt skal forklares og analyseres ihjel.

Men hvis du liker filmer som ikke alltid går i opptråkkede løyper, så er denne en aldri så liten opplevelse.