---

Ingress:

På utsiden virker Mikey Kelvin (Brian Bonsall) tilsynelatende å være en en helt alminnelig gutt på 9 år, men på innsiden er saken en helt annen. Mikey har en urolig fortid hvor han har blitt flyttet mellom ulike fosterhjem. Den forrige familien han bodde hos ble funnet døde. De ble drept på brutalt vis. Et barn kan vel umulig ha gjennomført en ''drapsparade'' som dette.. Eller?

Anmeldelse:

Etterhvert flytter Mikey til en ny familie. Alt virker lenge lovende. Livet smiler til de nye foreldrene hans (Mimi Craven, John Diehl), men lykken varer ikke evig. Mikey har et ondt sinn og hans sanne ansikt har han ennå ikke avslørt. Sett deg godt til rette, denne filmen kommer til å sette et støkk i deg!

Mikey er utvilsomt mentalt forstyrret, men jeg kunne ønsket ytterligere fokus på hvorfor han er som han er. Man kunne forbedret inntrykket om forhistorien kunne kommet mer frem. Utover dette holder handlingen seg på en enkel men stødig linje. Filmen er ikke proppet med store skuespillere, heller ikke regissøren (Dennis Dimster) er av det største kaliber, men jeg synes det fungerer temmelig godt.

Mikey tar for seg et noe kontroversielt tema. Etter min mening er dette en sterk filmopplevelse. Ja, faktisk direkte ubehagelig til tider. Dette er en psykologisk skrekkfilm som til tider svinger innom thrillersjangeren. Det er alltid skremmende med ondsinnede barn. Denne filmen var nok til inspirasjon for flere filmer. Året etter kom nemlig en lignende film i ''The Good Son'' med Macaulay Culkin (Alene hjemme) og Elijah Wood (Ringernes herre) i hovedrollene.

Det kan tenkes at Mikey var en ''snakkis'' da den kom ut. Det er noe ''skummelt'' med barn som spiller i en forstyrret rollefigur, men barn i skrekkfilmer er ikke uvanlig. Barn er jo ofte en av hovedkarakterene i skrekkfilmer, men da ofte som offer for onde krefter eller i form av besettelse. Her er det ikke overnaturlige krefter som står bak, men ren menneskelig ondskap. Dette er med å forme filmen til noe annerledes. Dette er absolutt en severdig film.