HITCHER IN THE DARK er en produksjon fra Filmirage, produsert av Joe D´Amato og med Umberto Lenzi på regi. Filmen følger rikmanssønnen Mark Glazer (spilt av Joe Balogh), som kjører rundt ved Viriginia Beach i sin Winnebago-bobil og plukker opp unge jenter som haiker. Mark, som ser ut til å være en oppegående ung mann, viser seg å være ganske mentalt forstyrret, og har seksuelle fantasier om sin avdøde mor. De jentene han plukker opp, forsøker han å omskape til å ligne på sin mor, så tar han bilder av dem (mens dem er neddopet), og voldtar og dreper dem.

Daniela Foster (spilt av Josie Bissett) blir kidnappet av Mark. Hun forsøker selvsagt å unnslippe, uten å lykkes, men oppdager etter hvert Marks fantasier om moren. Utover i filmen ligner hun mer og mer på moren til Mark, og bruker dette som en måte å påvirke han på, til å la henne slippe unna. Etter flere rømingsforsøk, så kan det se ut som hun innfinner seg med situasjonen med sin kidnapper, og Mark gir henne litt mer frihet, selv om hun hele tiden er sperret inne i bobilen. Samtidig så jakter også Daniela sin kjæreste på henne, og forsøker å finne henne, og etter hvert lokaliserer han bobilen....

Dette er en film som i all hovedsak utspiller seg i et klaustrofobisk, lite miljø, dvs. inne i denne Winnebago-bobilen. Mye av filmen dreier seg om forholdet mellom Mark og Daniela, men siden ingen av dem fremstår som særlig dyktige skuespillere, så blir det hele lite troverdig. Filmen er tidvis egentlig ganske dum, og karakterene virker egentlig ikke til å være særlig intelligente. På den positive siden, så er det kult med det litt klaustrofobiske preget, foto er ganske pent, vi får en del fin natur også, og periodevis er det litt spenning her og der, samt en del sleaze, for de som setter pris på slikt.

Totalt sett blir HITCHER IN THE DARK dog aldri noe mer enn en middels slasher, så vi havner på en karakter midt på treet, dvs på 5/10.

Det skal dog sies at det er mye interessant bonusmateriale på denne utgaven fra 88 Films, spesielt kan nevnes ett lengre intervju med Umberto Lenzi. I tillegg er innpakningen veldig flott, med hardcase box, og en hel del stasj ved siden av. Så filmen er faktisk verdt å kjøpe nesten bare pga. det.