|
Anmeldelse av Varg Veum - Dødens drabanter - Film (2011)
|
Film: Varg Veum - Dødens drabanter (2011)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Kriminal
Land: Norge
Regi: Stephan Apelgren
Spilletid: 97 min
Datoer:
| 2011-04-08 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.3 av 6 |
||
|
Serie: Varg Veum | Varg Veum - Kalde Hjerter (2012) | Varg Veum - De døde har det godt (2012) | Varg Veum - Svarte får (2011) | Varg Veum - Dødens drabanter (2011) | Varg Veum - I mørket er alle ulver grå (2011) | Varg Veum - Skriften på veggen (2010) | Varg Veum - Tornerose (2008) | Varg Veum - Din til døden (2008) | Varg Veum - Falne engler (2008) | Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet (2008) | Varg Veum - Begravde hunder (2008) | Varg Veum - Bitre blomster (2007) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Et lite steg opp igjen
Publisert: [ 7. April 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Varg Veum blir tilkalt av førstebetjent Hamre til et gisseldrama på en gård utenfor Bergen. Her har et ektepar blitt brutalt myrdet og alle bevisene peker mot parets fostersønn, en 16 år gammel gutt. Varg Veum kjenner imidlertid gutten godt fra sin tid i barnevernet og tror ikke et sekund at han har begått denne udåden. Sammen med Cecilie, en gammel jobbkollega fra barnevernet, begynner han å grave i mysteriet og finner snart ut at flere ting ikke er som de ser ut som. |
|||
|
Anmeldelse: Regissør Stephan Apelgren gjør med ’Dødens Drabanter’ sin andre Veum-film, og det til en liten lettelse en bedre film enn ’Svarte Får’. Nå er endelig Varg Veum mer tilbake, mer engasjert og levende, følelsesmessig som saksmessig. Med små tilbakeblikk forstår vi hans engasjement til denne saken og den mistenkte gutten, han har også et farsinstinkt og fine nyanser rundt flere av karakterene utspiller seg. Det etter hvert så velkjente paret Veum-Hamre er også denne gang mer velfungerende og direkte morsomme i flere scener. Bjørn Floberg som Hamre er direkte vittig med sin stive og lett spydige humor, morsomme innslag i den ellers gravalvorlige historien som her tas enda lengre enn tidligere. Som tidligere er det imidlertid fremdeles en del dødtid, eller det vil si, kjedelige samtaler og handling. Det er som om Veum-universet har satt sin tamme og gråe standard for lenge siden, det blir liksom bare ikke bedre enn ”kun” dette, selv med stadig nye regissører. Likevel er det stukket inn mer action og flere interessante hendelser enn i flere av de forrige filmene. Ja, litt spennende er det faktisk flere steder, noe som hever helheten en anelse. Den største skuffelsen og unødvendigheten med ’Dødens Drabanter’ er likevel at morderen denne gang er alt for enkel å finne ut av. Slik alle Veum-filmene har slitt med tidligere, er også denne historien i stor mangel på nok karakterer til å gjemme morderen bak. De aller fleste er enkle å eliminere, så da står man jo fort igjen med kun én mistenkt! Man skal aldri undervurdere sitt publikum, ei heller lure dem for mye. Denne gang ble det bare rett og slett alt for enkelt å gjennomskue det meste. Dette er synd, for endelig, etter flere middelmådige Veum-filmer kunne det se ut som at noe har begynt å løsne i flere ledd, eller, er det bare en drøm? Hadde mysteriet vært mindre forutsigbart, enkelte justeringer gjort med historien og alt generelt mer spennende, ja så hadde jo dette vært knall! Bare synd de som lager disse filmene ikke ser dette selv! Sett i forhold til ’Svarte Får’ er dette et ørlite steg opp, dog bare til en sterk treer. |
|||
