Vi møter politietterforsker, Jerry Black, dagen før han skal pensjonere seg. Da dukker det opp en ny sak med en pike som er voldtatt og drept. Han treffer på moren til piken og Jerry lover med sin sjel over korset til den døde piken at han skal finne morderen. Det er et ansvar Jerry Black virkelig tar inn over seg og Jerry begynner å mistenke at dette kan være snakk om en seriemorder, selv om politiet er sikker på at saken allerede er løst…

I starten av filmen blir en ung mann brakt inn av politiet og avhørt. Den unge mannen sier han drepte og voldtok piken, men det er ikke alltid lett å tolke hva den relativt påmeldte og simple karen mener. Han oppfører seg og snakker som en litt syk mann. I neste øyeblikk får den avhørte mannen tak i revolveren til en politimann og skyter seg selv i hodet. Dermed får de ikke så mye ut av denne mannen. Det gjør ting enda verre for Jerry Black som går dypere og dypere inn i saken, for å prøve å finne alle detaljer for å være på den sikre siden, og Jerry tror at de har tatt feil mann…

Filmen begynner med Jack Nicholsen som kysser noe ‘usynlig’ som han holder i hendene. Stemningen humper og går litt ‘slow’ i starten, sammen med den behagelige, humnene musikken med trommer med i blandingen. Og vinterlandskapet er med på å befeste den rolige ‘ute på landet’-stemningen som kler filmen. Sjangeren på filmen kan beskrives som et kriminaldrama. Filmen er godt laget med kunstneriske og poetiske drag over filmskapingen. Liker hvordan filmen flyter av gårde med et rolig og minimalistisk preg over filmen.

Hovedrollen er det storheten Jack Nicholson som står for. Han spiller som vanlig temmelig stødig og blir vårt udiskutable holdepunkt i filmen. Vi treffer også Benicio del Toro i en særdeles uvanlig rolle, der han spiller den simple og svært merkelige, simple karen som ender sitt liv med å skyte seg selv i hodet tidlig i filmen. Vi treffer også Robin Wright Penn som moren Jerry Black gir et ufravikelig løfte til.

Regien er ved regissør og skuespiller Sean Penn. Dette er hans tredje film i rekken og han spiller ikke selv i filmen. Penn har laget en film som er lett å like for deg som ikke liker at filmer følger den vanlige malen. Liker de mange kule kameravinklene som gjør at filmen får særpreg og som gjør at vi kommer såpass tett på rollefiguren i front. Hovedvekten i filmen ligger på dramaet, som er solid gjennomført i filmen. Filmen prøver å beskrive det den pensjonerte politietterforskeren opplever i det han nærmest er besatt av å finne ut hva som egentlig skjedde i denne saken og hvem som er den riktige morderen.

Jeg liker hvor dette tar veien. Vi følger politietterforskeren som har gitt sitt løfte med sjelen sin om å finne rett morder for moren til avdøde. Rollefiguren holder på å miste seg selv totalt i denne saken, der han prøver å løse en nærmest umulig sak med en morder som bortfører og seksuelt forgriper seg på jenter i barneskolealder. Filmen følger tett på Jerry Black som desperat prøver å finne denne mannen han knapt vet om eksisterer. Han prøver svært hardt å løse denne drapsgåten over de savnede barna som har lignende saker i samme område som jenta han letter drapsmannen til.

Konklusjon
Dette er mildt sagt annerledes enn den vanlige seriemorderfilmen og det er forfriskende å se en film som ikke gir deg alt opp i dagen. Her blir vi med med på en slags reise inn i Jerry Blacks hode. Han er en mann som ikke kommuniserer så mye rundt saken og holder for det meste ting for seg selv. Filmen kommer ikke med klinkende klare observasjoner og ledetråder. Her er det litt opp til oss å tolke situasjonen. Vi får en hel del tvetydige spor og vi er heller aldri helt sikker på om det hovedpersonen oppfatter er helt riktig det heller. Det at filmen føles litt å tåken til tider er et skjørt moment med filmen. Liker også det vakre fotoet av Chris Menges, i en ellers kjølig film om mørke saker, fortalt på poetisk vis.

Filmen beskriver også litt ensomme sjeler som sliter med sår etter uforløste saker i livet. Jerry Black involverer seg etter hvert med en jente på 8 år og faller for moren hennes, og prøver nærmest å lokke ut morderen med henne som agn. Filmen kommer nærmere og nærmere en løsning, så spørs det om slutten er så konkluderende som vi alle ønsker. Men det kuleste med filmen er hva vi blir tatt med på, fotoet og stemningen i filmen som virkelig leverer. Slutten er også svært passende til en slik film, selv om Jerry nesten holder på å gå til grunne i alt han står i.

[ Filmen kan sees på Netflix i skrivende stund ]