Vi møter Egil, en middelaldrende mann med et simpelt liv, der han livnærer seg som maler. En dag han er ute på en malejobb dukker den populære programlederen Hacke Häger opp med sitt prankeprogram på TV. Egil blir spøkt med, men ønsker ikke å underskrive i kontrakten for at spøken kan bli vist på TV. Men de sender episoden likevel. Sjefen til Häger har det meste av de svenske kanalene på TV og radio, men han mangler de svenske statskanalene for å ha totalt monopol. Han planlegger dog å kjøpe dem, men først må han skaffe seg et eget politisk parti, der han planlegger å bruke TV-kanalene sine til å vinne valget og bli selv statsminister. Så får vi se om han lykkes…

Dette er den femte filmen til det svenske humorkompaniet Galenskaparna och After Shave. De er en svært kreativ og suksessfull svensk revygruppe som har laget en rekke filmer. Den mest kjente filmen deres er Leif, og selv om denne filmen er leken nok til tider, så blir den ikke en utfordrer til Leif.

Alt er spekket med humor. Åpningsscenen er svært artig med mye slapstickhumor med en maler som forsøker å male et gjerde, men blir avbrutt av at alle rundt ham dør på de sykeste måter. Vi følger også den smarte hunden som tar telefonen og finner smarte løsninger for hvordan han skal komme seg inn i huset til naboen. Hunden følger etter naboen hele veien.

Filmen tuller virkelig med TV-kanaler og hva de har å by på. Du får også se en rekke rare TV-programkonsepter som bimbonytt. Det blir tid for programmet ‘Långa nesan’, som er et skjult kamera uten nåde for sine ofre. For å ikke vekke oppsikt går noen med nese, brille og bartmaske. Filmen handler om en maler versus TV-bransjen. Og når noen tar seg til rette, så er det maleren og hans motstandsgruppe som begynner å ta form.

Konklusjon
Regien er ved Claes Eriksson fra Galenskaparna och After Shave og det gjør han okei. Selve filmen er ikke så godt laget rent filmteknisk, men det er heldigvis spøkene som står i sentrum. Det er dog ikke alt som er like morsomt og noe er mer rart enn morsomt. Men slik er det med denne svenske humorgruppen. De har både humor og galskap i rein harmoni, og det er ikke alt de treffer like godt med. Med andre ord var noe av det sikkert morsommere for de, da de skrev og lagde dette enn nå i ettertid.

Filmen føles også ganske 1990-talls og føles litt utdatert i dag. Den tok nok nesten litt tempen på 1990-tallets TV-produksjon, som ikke holder mål i forhold til dagens TV-produksjoner med enkle ikke-fiksjons-TV-programmer. Som vanlig får vi en musikal med masse sanger og med humor mellom slagene. Blandingen i filmen er bra artig, men jeg har sett bedre av Galenskaparna och After Shave.

Derfor får Monopol bare en rating midt på treet. Om du liker humorfarser, så er dette noe du bør prøve deg på. Historien i filmen er veldig lett kreativ, men den har sin misjon og det er noen kule tanker bak dette som stikker mot samfunnets TV på 1990-tallet.