Vi følger den arbeidsomme Jim Evers. Han jobber som eiendomsmegler og har kompanjongskap med sin kone Sara. En kveld får de en telefon av en seriøs godseier. Han ber de komme og se på den gamle og store eiendommen sin med et stort herskapshus på. Det viser seg raskt at det ikke er noe ordinært oppdrag de har begitt seg ut på, da det viser seg at huset og eiendommen huser mer enn bare levende sjeler…

Eddie Murphy har hatt en god karriere og ble kjent for verden med et pang gjennom Beverly Hills Cop-filmene. Likevel har det ikke vært alt han er delaktig i som viser seg å være gull verdt. Murphy har hatt en tendens til å være med i en hel del billig og fjærlett komedie i flere tiår nå. Dette er også et prosjekt som viser seg å ikke bli et stort prosjekt. Det er dog forsøk på en blockbuster, men klarer ikke helt å hevde seg i mengden.

Skuespillet er ikke stort å rope hurra for. Eddie Murphy spiller på sin vanlige måte. Han er noe opptatt av å lage litt fjes og bruke den rappkjefta stemmen sin. Han spiller en overivrig eiendomsmegler som bruker alle triks i boken for å selge boliger. Murphy spiller greit i filmen. Han gir oss en innbitt selger som danner grunnlaget for filmen. Rollefiguren hans virker noe glatt og sleip og en som ikke tar inn over seg noe som skjer rundt seg og bare fokuserer på å gå over lik for å få solgt.

Filmen er litt morsom til tider, men komikken er særskilt enkel og langt i fra noen lattermaskin. Morsomhetene er ikke de beste, men likevel er filmen litt underholdende. Liker at filmens spøkelseskarakterer spiller helt uten humør og står som en humoristisk kontrast til humoren som Eddie Murphy server. Det er litt moro med de syngende statuehodene som i harmoni synger om alt rundt dem. Akkurat det var et ganske artig humorpoeng.

Filmen er basert på en attraksjon fra en Disney Theme Park. Det kan virke et noe tynt grunnlag å basere en film på, men på den annen side, så klarte jo Disney å lage en glimrende film ut av Pirates of the Caribbean, som også er basert på en attraksjon fra en Disneypark. Her er det spøkelseshuset som skal til pers, men dette er ikke like overbevisende som jeg kunne ønsket meg. Huset de skal selge er litt Addams Family-aktig, men der Addams Family hadde litt sjarme og mørk humor, faller dette mer igjennom uten særpreg.

Filmen begynner i et lavt tempo og gir meg ikke noe umiddelbar godfølelsen. Filmens historie er litt stillestående. Det er ikke så mye å spille på i filmen annet enn et spøkelseshus. Med andre ord kunne limet i filmen vært langt mer klebende. Dette faller litt mellom to stoler. Ikke er det særlig skremmende og samtidig faller ikke alle humorpoengene i god nok jord. Jeg har med andre ord sett langt bedre Eddie Murphyfilmer enn dette.

Dette er dog en familiefilm og safer en del på de punktene. Visuelt sett ser filmen ganske grei ut. En ting som utmerker seg i filmen er derimot effektene, de er mildt sagt gode for sin tid og får filmen til å se bedre ut enn du skulle tro i en slik film. Effektene er dog lagt bedre enn humoren og det redder inn noe av inntrykket.

Konklusjon
Dette er en blockbuster som glimrer på det tekniske, men dessverre er filmens manus ikke helt på høyde med presentasjonen. Det kunne også vært flere morsomheter og av bedre kvalitet. Filmen er tidvis engasjerende, men det blir for mye av det gode.

Eddie Murpys rollefigur spiller som om ingenting overrasker ham med spøkelser og annet overnaturlig rundt ham. Han vil bare gjøre oppdraget sitt uansett hva som skjer. Dette var en film litt sånn midt på treet og klarer aldri å overbevise meg nok til at jeg tenker at dette fortjener et gjensyn. Likevel er dette grei skuring og ikke dårlig, heller mer forsøk på noe stort, som ikke lykkes helt.