---

Terningkast:


Ingress:

Året er 1876 og det er borgerkrig i Japan. Vi følger den amerikanske kapteinen, Nathan Algren. Keiseren i Japan trenger hjelp til å trene styrkene sine i kamp mot samuraiene som skaper opprør. Det er der Algren kommer inn i bildet og han er mannen for oppdraget. Han leder styrkene til keiseren i et slag i skogen mot samuraiene, men ting går ikke etter planen og forsvaret bryter sammen. Det gjør at Algren blir tatt til fange av samuraihøvdingen Katsumoto. De ser at det er meget stor kampvilje i Algren og trener ham opp i samuraiens kunster. Det gjør at Algren sliter mellom to sider i konflikten…

Anmeldelse:

Tom Cruise spiller veldig godt i filmen og blir et naturlig midtpunkt sammen med de kule samuraiene. Cruise sin rollefigur går gjennom litt av en reise. Han ønsker å lære sin fiende å kjenne i starten. Lite vet han at dette rett og slett går troll i ord. Han begynner som en som skal slåss mot samuraiene, men ender opp på fiendens innerste kretser. Der blir amerikaneren, Nathan Algren, samuraifiksert på alle plan. Han blir rett og slett svært fascinert over måten samuraiene lever, ånder, livsfilosofi og deres kampteknikker, der de lever i ett med sitt sverd.

Jeg føler filmen behandler samuraiene og deres måte å leve på med stor respekt. Vi får virkelig ta del i og lærer mye om hvordan samuraiene virkelig levde og fungerte i det stolte og respekterte samfunnet deres. Jeg synes også at Ken Watanabe leverer en rolle det oser stor skuespillerkunst av, der han spiller den store personligheten i samuraihøvdingen Katsumoto. Det er samspillet mellom Cruise og Watanabe som skaper den største magien i filmen. De er et solid team sammen, der begge stråler på lerretet.

Musikken er ganske så kul i filmen og er levert av selveste Hans Zimmer. Dette er ikke blant hans mest utpregede catchy filmmusikkverk, men det er en stilfull Zimmersk ånd og toneart over musikken. Vi merker også noen tonevalg og partier som minner om alt fra The Rock-musikken, gladiatoren med mer. Likevel føles dette som musikk som står på egne bein og ikke føles ut som noe kopi. Musikken spiller også godt på lag med bildet og skaper nerve, spenning og følelser i alt filmen formidler.

Filmen er og føles svært episk fortalt. Her er det ikke spart på noe i de kule slag og kampscenene. Regien er ved Edward Zwick, som er samme mann som gav oss Blood Diamond med Leonardo DiCaprio. Dette er også en film av stort merke. Liker at Zwick går inn i sine prosjekter med stor grad av troverdighet i sine verk. I alle fall er det sikkert som banken i både The Last Samurai og Blood Diamond. Fotoet er også av stort merke i filmen og er levert av John Toll, som ikke er noen smågutt, og har vært med på andre storfilmer som Den tynne røde linjen og Braveheart.

Dette er en temmelig kul film. Her blir vi med inn i riket til de siste samuraiene. Jeg har sett en del Samuraifilmer og dette virker bra autentisk og helt etter boken. Dette er kulturutveksling på høyt nivå. Japan er vilt og vakkert skildret i filmen. Det er masser av kule scener i filmen. Det er noen veldig kule scener når samuraiene angriper i skogen og kommer ridende mot oss i tåken, nesten som spøkelser ut av en skrekkfilm. Filmen har en del usedvanlig vakre scener med naturen som bakteppe. Elsker den vakre dalen i Japan som samuraiene bor i. Scenene med japanske kirsebærtrær i bakgrunnen er direkte flotte. Selv kampscenene og slagscenene er en fryd å se.

Dette engasjerer meg stort. Filmen er meget episk fortalt. Det er en slags indre ro i film mellom slagene og filmen føles ganske fascinerende å se. Du føler du blir med inn i samuraienes rike og kultur. Det er en god del action i filmen og dette føles ganske fett å se på. Det er en god del vold i filmen, så man må tåle å se litt blod og kroppsdeler bli kuttet av. Men gjennom filmen blir døden noe vakkert. Samuraiene er ikke redd for å dø, og har mange kodekser der døden er en del av dem. Det forventes at en samurai blir drept av sine egne om han ydmykes i krig. Om han dør i krig, så er det noe fint for dem. Med andre ord så samuraiene helt annerledes på livet enn vi vestlige.

Konklusjon
Liker at filmen er malt med store følelser og med en utpreget seriøsitet i verket. Du merker at det står noe på spill i kampscener. Dialogen i filmen er også stødig og skaper en helhet sammen med det ektefølte manuset. Det virker med andre ord ikke som om filmen har tatt seg for store friheter og Edward Zwick har lagt seg på den dypt realistiske linjen i et verk som behandler alle med respekt. Dette er en direkte vakker film som jeg gjerne ser igjen, og filmen har holdt seg godt siden den kom for over 20 år siden. Føler filmen har mye å fare med og er en glemt liten perle av en film.