( + )

Vi møter Angelo. Han er en kvinnebedårer og besatt av å ligge med damer. Han bruker å følge med på kontaktannonsene og en dag ser han et S.O.S. fra en ung kvinne som heter Alba. Han kjører på som vanlig, men denne gangen føles det annerledes for den rutinerte Don Juan. Det viser seg at hun blir den aller siste erobringen til Angelo…

Angelo er det man kaller en rundbrenner og det føles litt rart å se en rundbrenner plutselig skulle føle annerledes for en ny kvinne. Føler ikke filmen forklarer det godt nok. Når han har hatt 100 vis av elskere, hvorfor skulle han falle akkurat for henne. Hun virker ikke som den mest spenstige damen. Hun er faktisk ganske kjedelig og han er ikke akkurat en sympatisk karakter. Han må huske at sannheten kommer for en dag.

Regien er ved Thomas Robsahm, best kjent for Det Største i verden med Herborg Kråkevik. Han har laget en veldig unorsk film. Dette er en norsk film men med italiensk tale. Det at filmen foregår på italiensk er sikkert fordi italienere skal være gode elskere. Filmen er også innspilt i Italia og har Robsahms italienske halvbror i hovedrollen som playboyen Angelo. Det er mange rare kameravinkler. Filmen har nesten bare tre skuespillere. I tillegg til Gianmarco Tognazzi, ser vi Jacqueline Lustig og Kjersti Holmen. Holmen er dog ikke mye med i filmen.

Filmen ble forhåndsomtalt som en ‘bedmovie’, og dette begynner med nakenhet fra første stund. Den har mange sexscener i seg og kan med det virke litt eksotisk og annerledes, men filmen mangler litt tempo og har ikke helt den store nerven. Filmen har litt erotikk i seg, men ikke noe særlig til å underholde med det alene for den som vil bare se slikt. Men for undertegnedes del var det i grunnen litt greit at filmen ikke viser oss så mye grafiske sexscener.

Dette minner litt om en norsk svar på en Pedro Amodovar-film. Men det mangler noe i manusarbeidet i filmen. Filmen er ganske tam, og litt nesteninteressant, men uten å fenge meg skikkelig. Det er litt absurd å få plottet til å dreie seg om en fange i huset. Det er også en sangscene. Den fungerte ikke helt. Det er en ting som bare skjer på film og er et element kun for å bryte opp. Dette er en film om kjærlighet, men på en absurd måte. Du får også noen veldig rare replikker i filmen.

Konklusjon
Filmen er litt åpen 30 minutter ut i filmen. Da vet du ikke helt hvilken vei dette skal ta. Synes ikke filmen er så verst laget og den har noen kule momenter med seg som gjør den severdig, men likevel så lider filmen litt av at den ikke er nok gjennomarbeidet på manuset. Konseptet er okei til å lage film av, men det mangler noe kjøtt på beinet.

Dette føles litt for stillestående i utførelsen. Likte heller ikke helt hvordan filmen ender. Synes ikke filmens handling føles godt nok problematisert og rollefigurene er ikke naturlige nok skapt og lekt med i filmfortellingen. Det hele føles litt for snilt og jeg tror ikke nok på det jeg ser og hvordan alt fortoner seg. Med andre ord synes jeg dramaturgien i filmen feiler litt.