Vi befinner oss på 1970-tallet i det den amerikanske utenriksministeren skal på besøk til Oslo. Filmen følger tre tenåringsvenner som bor rett ved Fornebu flyplass. De følger med på alt som skjer i nabolaget. Fredrik er en av tenåringene og hans familie blir holdt som gisler av noen attentatmenn som tenker å gå til aksjon å drepe så mange som mulig for å oppnå det de vil. De to andre tenåringene begynner å ane ugler i mosen da de ikke Frederik kan komme ut på flere dager, og det sies han er syk. Sammen prøver de alle å avverge operasjon Cobra der mange cobra-raketter skal avfyres for å utføre attentatet…

Filmen er basert på en sosial-realistisk kriminalroman av Anders Bodelsen fra 1976 med samme navn som filmen. Alt begynner herlig 1970-tallsmusikk og papirdrager som flyr i vinden. Det hele starter en mandag og vi føler filmen dag for dag. Vi befinner oss på vinteren like før jul. Det hele tar plass rett ved fornebu flyplass. Filmen er brennaktuell igjen da Palestina og Israel var i sterk konflikt allerede den gang filmen var ny og det er ikke akkurat blitt bedre forhold med årene. På TV-en går det i Midtøstenkonflikten med Yasir Arafat i sentrum, nesten som deja vu fra i dag. Den amerikanske utenriksministeren kommer til Norge for å diskutere midtøstenkonflikten.

For min del liker jeg nok best hvordan Nils Ole Oftebro spiller i filmen. Han virker mest troverdig av de allerede så tilskrudde rollefigurene. De andre får mindre skjermtid og er greie, men her er det mye rart i skuespillet fra flere hold. Barna i filmen er alt for ‘ADHD’ i filmen og virker ikke naturlige på noe vis. De er da leken på et vis, men ikke helt på den måten som passer at barn er naturlig på film. Allerede før filmen er skikkelig i gang, lirer en av barna av seg replikken: ‘Det er for jævlig’ utført slik at jeg drar virkelig på smilebåndet. Språket er meget kunstig i denne filmen. Det høres ut som Harald Eia og Bård Tufte Johansens parodiskjetsj der de blir sittende fast i en norsk film. De eldre barna er skikkelig overkule, selv om de ser mer nerdete enn kul ut.

Regien er ved Ola Solum, som slo seg opp på norsk actionfilm på denne perioden etter klassikeren med Reisen til julestjernen fra midten av 1970-tallet. Så skulle han også lage mesterverket, Orions belte, på midten av 1980-tallet, men denne filmen er ikke like god, men er en del av veien for å bli god på sjangeren. Dette føles som en krysning mellom Orions Belte på østlandet og Karl Gustav og Parkeringsbandittene. Ingen skal i alle fal si at dette ikke er friskt satset med utenrikspolitisk action. Musikken er litt i funksegmentet kunne passet rett inn i Shaft eller lignende amerikanske filmer og er veldig 1970-tallsinspirert.

Det er mye armer og bein i filmen. Moren til Fredrik blir påpekt at hun er rar av tenåringene som spør om Fredrik skal komme ut. Hun sier at de er syke og har noe veldig smittsomt som meslinger eller røde hunder, hun vet ikke hva det er faktisk. Men det er barna som spiller og oppfører seg minst troverdig. Spesialeffeffektene er også ganske morsomt dårlige. Som et bilde av et fly med klippet inn bakgrunn av jorden i bakgrunnen. Det er til og med helikoptre i filmen, som ofte var et kult preg man satte på norske filmer for å beskrive at det var kul film.

Konklusjon
Dette er ingen stort vellykket film. Det fordi den føles litt som en Donaldaktig spenningsak. Likevel er dette en ungdomsfilm for sin tid, og jeg synes den er god i norsk målestokk. Operasjon Cobra vil dog veldig mye, men treffer ikke helt blink. Likevel er den ganske underholdende å se som en norsk actionpreget film fra 1970-tallet. Vi snakker spenning og stormakter, terror og fare for krig. Filmen føles mest som en kuriositet fra en svunnen tid i norsk films historie. Dette er i grunnen ganske fengende og gøy å se, men langt i fra noen sikker vinner. Det hele er bygget ganske greit opp, men det er ikke så mye action i filmen som du kanskje skulle tro, men filmen feiger ut akkurat i det den skal til å slå på action for fullt. Med andre ord blir det en veldig brå og litt for lett slutt. Jeg ruller en treer på terningen for det som sikkert var en kul folkets film da den kom, men som har sett sine bedre dager etter dagens standard. Likevel er det bøtter og spann av nostalgi i dette.

[ Filmen kan sees med abonnement på filmarkivet.no ]