( - )

Jesse og Celine var drømmeparet, som møtte hverandre på reise, og brukte 14 timer sammen, men som måtte reise videre og mistet relasjonen, fordi de ikke hadde kontaktinfo fra hverandre. Ved tilfeldigheter møtes de igjen ni år senere i Paris. Han er der for å promotere en bok han har skrevet og hun bor i Paris og kommer innom en boksignering. Der får de på nytt en del timer sammen før han skal videre med aftenflyet. Da plukker de opp tonen der de forlot den og ser om kjærligheten kan fortsette å blomstre, selv nesten 10 år senere…

Dette er andre film i serien. Det er gått ni år siden første film og rollefigurene er blitt et tiår eldre. Alt starter med at en forfatter har skrevet bok om romantikken på toget i første film. Han skal ta flyet hjem ved solnedgang. Etter en presentasjon av boken, møter han på jenta som han skrev om og som var med i første film. De to som fant hverandre i første film og tilbrakte romantisk tid sammen over et kort tidsrom, er på nytt sammen. Det virker litt som et drømmemøte for dem begge.

Vi føler vi blir med på det første møtet på mange år. De tar opp tråden der de sluttet ved det første møtet. De var jo som skapt for hverandre, men hadde ikke utvekslet noe data som gjorde at de kunne finne hverandre igjen. Han hadde bare gått rundt og ventet på at hun skulle dukke opp igjen i livet sitt, men det skjedde ikke.

Det er mange lange scener og alt føles i grunnen som en lang seanse der alt flyter sammen. Fotoet følger med på gåturer og lignende når rollefigurene konverserer. Fotoet er sentrert rundt det å følge tett på paret i front. Vi er en flue på veggen gjennom hele filmen, nesten som vi skulle gått foran eller bak dem på gaten. Fotoet er veldig tett på og vi er med i møtet og i nuet.

Dette er en veldig god oppfølger som raffinerer alt fra første omgang og skaper en litt bedre film i samme gaten. Handlingen i filmen er ikke stort. Det gåes rundt i Paris og de sitter på noen kafeer. Fokuset i filmen ligger på de gode samtalene og relasjonen som gryr gjennom gjenforeningen.

Filmen er rendyrket og fokuserer først på den gode samtalen og er spontan ut i fra det utgangspunktet. De snakker veldig mye begge to og filmen er ganske dialogtung, men likevel flyter dialogen ganske lett og ledig. Jeg tenker meg at en del av dette nok er improvisert frem. Dialogen er passe smart og naturlig, men det snakkes litt i ett sett. Det kan virke litt oppjaget.

Liker at paret vi møter føles litt som et pent par uten å være supermodeller. Skuespillerne gjør en utmerket innsats. Ethan Hawke og Julie Delpy spiller utmerket i filmen og har vært med på manuset også. Det merkes at de har godt kjennskap til materialet og hvor de vil med dette romantiske møtet. De vet hvordan de skal ta dette videre fra ungdomskjærligheten i første møte. Regissør Richard Linklater er også med på manuset og er ekspert på slike minimalistiske filmer med langt tidsperspektiv. Hans beste film er nok Boyhood, og folk flest kjenner nok best School of Rock med Jack Black, som er en helt annen utypisk film for Linklater.

Konklusjon
Filmen skal ha skryt for at den virker veldig troverdig og ektefølt i måten den beskriver et møte mellom to som virkelig finner tonen. Dette er også totalt blottet for de vanlige romantiske klisjeene, og med det føles dette mer tilstede i nuet. De snakker om alt og ingenting, som i den gode samtalen, og ingenting i filmen er handlingspreget snakk og du får ikke replikker som er skrevet for å huskes i lang tid etterpå. Alt er veldig nedpå og svært utypisk det meste av romantiske filmer fra Hollywood.

For min del synes jeg nok filmen treffer på det minimalistiske preget, men jeg er ikke superfan av filmen. Det ble for mye intenst snakking for meg, men likte stemningene filmen gir fra Paris og et møte mellom to personer tidlig i 30-årene. Dette er i alle fall lekent nok i skuespillet. Jeg ruller en svært forsiktig femmer og anbefaler dette varmt til de som liker utypiske, troverdige romantiske møter mellom to personer.

[ I skrivende stund kan filmen sees med abonnement på Viaplay ]