Vi følger samene i Norge på midten av 1950-tallet. Som filmskaper, Per Høst sier, så virker vidda uendelig i områdene mellom Kautokeino og Karasjok. Man kan kjøre i flere dager mellom hver gang man ser et sametelt. Her får vi se hvordan samene lever og hvordan de driver reindrift. Vi blir tatt med på en reise inn i samenes rike og ser hvordan de levde i sine glansdager da de levde i takt med naturen uten å temmes av sivilisasjonen og teknologien. De lever under harde kår, men har lært å tilpasse seg og overlever godt der andre folkeslag ville bukket under. Dette gir et unikt innblikk i den fine samekulturen som er en del av vårt stolte urfolk i Norge.

Filmen åpner med en joik og bilder av samer som går på ski på vidda, med reinsdyrene ikke langt unna. I starten har filmen en fortellerstemme av filmskaperen selv, som setter oss inn i hvordan samene lever på vidda. Han har bodd med samene et år. Derav tittelen Same Jakki, som er samisk og betyr ‘et år med samene’. Han har laget en film i farger som omhandler reindriftssamene. Filmen fokuserer mye på naturen og skildrer både samene og dyrelivet på vidda, men det er naturen og dyrene som blir viet den største skjermtiden, med mest fokus på reinsdyrene som samene lever av og med.

Regien er ved dokumentarfilmskaper Per Høst. Filmen er laget under glanstiden for norsk dokumentarfilm i den norske filmhistorien, og dette er et viktig verk i så måte og hovedverket til Per Høst. Dokumentarfilmen fikk relativt stor blest rundt seg i utlandet og fruktene av dette var at den høstet flere filmpriser i både innland og utland. Blant annet ble filmen med i konkurransen om Gullpalmen i Cannes. Fotoet er av Per Høst, Mattis Mathiesen, Hans Hvide Bang, Erling Brunborg og den kjente naturfotografen, Sverre M. Fjelstad, som debuterte med denne filmen. Musikken har nesten litt westernpreg spilt av symfoniorkester som innimellom blandet med samenes musikk.

Dette er formet som en dokumentar men er dramatisert med noe fiksjon for å binde hele historien sammen å skape en mer helhetlig opplevelse av dokumentaren som skal vise hvordan samene lever. Filmen har flere gode og spennende øyeblikk, som da samene skal lose reinsdyrene over sundet. Det er en 3 kilometer lang svømmetur for reinene og det er mye som kan gå galt.

Naturen er vill og vakker og føles nesten som et viddas svar på Lawrence of Arabia. Dette kan også minne litt om Thor Heyerdals Oscarvinnende Kon-Tiki-dokumentar, med samme måte å stemmelegge dokumentaren på, bare med et helt annet innhold. Men Same Jakki er mer variert, og føles mer episk. Det at den er laget i farger er også et sjakktrekk. Det får frem de flotte fargene i samenes stolte folkedrakter. Det er et flott fargespill i kontrasten mellom samedraktene og den hvite snøen og ellers viddas golde landskap.

Konklusjon
Dette var mitt første møte med Per Høst, men for en film! Det må ha vært en enorm innsats for å lage denne dokumentaren og mye informasjon som måtte settes i system. Dokumentaren er ganske unik i mine øyne og en stor filmopplevelse. Den skildrer samene slik de levde og var det første innblikket for folk flest i hvordan samene levde. Jeg suges inn i handlingen og føler dette henger godt sammen. Fotoet er meget vakkert utført og viser kampen og samspillet mellom mann og natur. Det er veldig kult å følge samene et helt år og det skaper en flott variasjon med de fire årstidene. Liker godt Per Høsts stemmelegging som gir oss utrolig mye nyttig og interessant informasjon underveis. Det gjør at jeg lærer mye underveis og informasjonen tilfører mye til de flotte bildene. Med andre ord gjør Per Høst en svært solid innsats med denne dokumentaren og er dessverre blitt et litt glemt navn når gode og viktige norske filmskapere skal nevnes.

[ Filmen kan sees med abonnement på filmarkivet.no ]

Faktakilde for anmeldelsen: Store norske leksikon, https://snl.no/Same_Jakki