( - )

Når vi returnerer til den fantastiske planeten Pandora er det nok en gang fordi Pandora er i fare. Onde mennesker har begynt å sende ut avatarene sine for å infilitrere og skaffe seg en fordel i kampen mot innbyggerne, og med Jake Sully (spilt av Sam Worthington) og hans familie høyest på listen over fientlige mål. Dette gjør at Jake Sully må ta med seg familien til et nytt sted og en ny stamme for å holde seg i skjul, men de onde kreftene kommer stadig nærmere og det brygger opp til en ny krig på planeten.

Jeg var nok en av de som lot meg bli tatt med storm av den første Avatar-filmen grunnet dens herlige visuelle stil og tøffe ytre som manifesterte seg gjennom en gjennomført, men litt hul film. Selve underholdningsverdien var det absolutt ingenting å utsette på, men det var ikke all verdens historie oppi det hele. Mye av hypen rundt var jo det som viste seg å være en gigantisk gimmick i form av 3D, som fungerte til sin fulle nytte gjennom nettopp regissør James Cameron (mannen bak filmer som «Terminator 2: Judgment Day» og «Titanic») visuelle stil.

Akkurat denne visuelle stilen videreføres til hans oppfølger og gjør at også denne filmen får flere lag å spille på. Nok en gang så er ikke historien det som peker seg frem som det viktigste eller beste med filmen, men mer hvordan den ser ut og hvordan det føles ut å se den på et stort lerret. Dette er en av de filmene som bare ikke passer på en liten skjerm og jeg skjønner heller ikke hvorfor noen ville ønske å se denne storslåtte filmen gjennom et lite format.

I oppfølgeren er det mange av de samme skuespillerne som er tilbake i sine roller fra forrige film og det kan kanskje være et grep som gjør at vi lettere skal falle inn i filmene ved å gjøre ting mer kjent rundt oss på den fremmede planeten. Dessverre så hadde «Avatar: The Way of Water» gjort seg med noen flere nye ansikter og ikke vært såpass mye begravd i den forrige filmens kamp mellom spesielt én ond mann og de to gode avatarene. Jeg skal ikke gå så langt som å si at det ikke fungerer, men det hadde vært litt friskt å se litt mer av veien videre ettersom vi allerede vet at det er flere filmer på vei fra samme univers.

Jeg har egentlig ikke altfor mye å plukke på denne filmen, men for å være helt ærlig så vet jeg nesten ikke hvorfor Cameron på liv og død skulle videre med historien fra den første filmen – og i hvert fall ikke så lenge etter at den forrige filmen gikk sin seiersgang på kinoer over hele verden. Men Cameron er i hvert fall god på å male med brede strøk.

Konklusjon:

«Avatar: The Way of Water” er ikke en oppfølger jeg føler at jeg trengte mest av alt her i verden, men om man har sett den første så vet man hva som venter i denne også. Det blir kanskje litt for mye av det samme, men heldigvis er det visuelt slående og treffsikkert innen lydspor også. Det som fremstår mest som en showcase for hva regissør James Cameron er kapabel til er en underholdende affære som makter å gi valuta for pengene. Vi dykker dypere inn i planeten på flere måter og jeg kan ikke si at jeg kjedet meg ett eneste sekund selv om det er litt mer av det samme. For sannheten er at dette er storslått og påkostet nok til at det vises i hver krok av hver eneste scene. Dette må for øvrig ses på størst mulig skjerm, og terningkastet? Det blir en svak femmer, det.