( + )

Vi følger Connor Reed som har spesielle evner. Han bor med moren sin, som har fått kreft. De har ikke råd til behandling. Det blir enda vanskeligere når moren til Connor mister jobben som hun hadde på et supermarked. Connor har også mistet jobben og han tyr til kriminelle oppdrag for å skaffe penger. Han bruker sine elektriske evner sammen med andre med krefter. Det er bra betalt, men det er også høy risiko for at noe går galt med disse farlige folka som ikke er til å spøke med…

Filmen åpner med nyhetsklipp med at folk med spesielle evner er noe stormaktene skal bruke i krig, og etter krigen blir de ikke tatt godt i mot i samfunnet. De med evner kan flytte gjenstander i luften og andre eksepsjonelle evner. I det filmen åpner ser vi politiet rykke ut på en arbeidsplass der tømrere bruker evner for å bygge hus. Det er ikke lov å bruke evner og politiet ønsker at alle med evner skal dra derfra. En av dem er ettersøkt og rømmer, men blir skutt.

Vi skal til et samfunn der de med evner blir undertrykket. Vi ser at familier med krefter sliter med at de blir mobbet, trakassert og ikke får jobb. Med andre minner dette ganske mye om X-Men, bare at denne filmen ikke er så verdensfokusert og beskriver folk med evner som prøver å få endene til å møtes. Noen blir kriminelle fordi det ikke betaler nok med andre jobber. De får ikke lov å bruke sine evner om de ikke betaler dyrt for det og er stadig i konflikt med resten av samfunnet som ser på dem som en trussel. Dette setter med andre ord de som faller utenfor samfunnet på dagsorden som papirløse migranter og lignende.

Skuespillet er fint levert og det er en del dramasegmenter mellom slagene. Hovedrollefiguren, Connor, er en fin fyr. Han er ganske empatisk, og roter seg bort i kriminelle karer, fordi han skal hjelpe moren sin. Han spilles av Robbie Amell som også har hatt en profilert rolle i Netflix-filmen ARQ fra 2016. Amell gjør en bra innsats og er et trygt og godt midtpunkt i filmen. Vi treffer også Kari Matchett, kjent fra ‘Cube 2: Hypercube’, som spiller Connors mor.

Etter at oppfølgeren ble sluppet på Netflix, oppdaget jeg denne filmen, som jeg tenkte jeg måtte se før jeg satte mine øyne på oppfølgeren. Alt starter veldig lovende og har mye moment i begynnelsen. Dette er en sci-fi-thriller som har interessant tankegods, men som ikke tar ting så mye videre enn selve starten. I andre del blir dette mer action preget, mer enn å bygge videre på plottet. Filmen føles litt som et dataspill til tider. Særlig når de er på oppdrag og skal angripe en armert og beskyttet bil. Jeg skal ikke avsløre noe om dette oppdraget, annet enn at det ikke går etter planen.

Code 8 er en kanadisk produksjon. Regien er ved Jeff Chan, som fra før har laget skrekkthrilleren Grace fra 2014. Med Code 8, leverer han sin andre spillefilm. Code 8 er bygget på en kortfilm med samme navn som filmen, som Chan laget i 2016. Manuset er penneført av Chris Pare, men er basert på en historie av regissøren selv. Det er et proft preg over spillefilmen. Det synes på produksjonskvaliteten og de gode effektene som får dette til å skinne mer. Du får innslag av folk med krefter, roboter med våpen, droner og annen kul teknologi.

Konklusjon
Etter en bra start, kjører dette ser mer fast. Jeg synes dog at filmen var bra underholdning, til tross for at den var noe seig i perioder. Føler at hovedrollefiguren appellerte til meg, men du skjønner helt hvor dette bærer hen og tvistene er ikke særlig imponerende. Synes også at filmen skal ha skryt for noen gode actionscener og samt solide effekter. Med andre ord er dette en film som er raskt sett og ikke stikker så dypt i deg, men er en grei film å se. Jeg ruller en meget sterk treer for en film som tidvis glimter til og har mer potensiale enn den får ut. Med andre ord er konseptet kult nok, men selve plottet og manuset kunne vært mer spennende.

[ Filmen kan sees med abonnement på Netflix ]