|
Anmeldelse av Hjelp, vi er russ [ Hjelp, vi er russ! ] - Film (2011)
|
Film: Hjelp, vi er russ! (2011)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie
Land: Norge
Regi: Kenneth Olaf Hjellum
Spilletid: 88 min
Datoer:
| 2011-04-15 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (23 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Dvask
Publisert: [ 14. April 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Markus og Robert er endelig ved målet, de er russ! De bor i lille Ødvåg, et gudsforlatt sted som ligger langt fra deres hovedmål; vestlandet og Stavanger. Her arrangeres nemlig russenes høydepunkt i det store russefest-treffet. Pengene gjengen skulle brukt på denne turen er imidlertid blitt borte og alt må gjøres på nullbudsjett og med en rustholk av en russebuss som stadig truer med å kollapse på veien til vestlandet. Den lange og harde turen blir i overkant villere enn de hadde foresett! |
|||
|
Anmeldelse: La oss ta det positive først. Filmen er altså en amatørfilm fra begynnelse til slutt, men klarer likevel å vise en selvironi og ha flere fine overganger mellom enkeltscener. Det er faktisk litt mer sjarm over dette enn enkelte andre norske komedier, trolig fordi det er tydelige amatører som har laget og er med i filmen, mens man i for eksempel ’Tomme Tønner’ i større grad har profesjonelle duster både foran og bak kamera som ikke sjarmerer med like dårlig humor og skuespill! Derfor er det også ytterligere bemerkelsesverdig at ”proffe” filmer som ’Tomme Tønner’ ikke makter å bli bedre enn de er! Kristoffer Joner er den absolutte morsomme her, også i denne filmen. Hans karakter gjør og sier nemlig mye som vi selv tenker om disse irriterende russeungdommene, der han bittert terroriserer dem for alt de gjør. Dette sier videre noe om hvor god selvironi manusforfatter og filmteam har, bra! Problemet med ’Hjelp, vi er russ’ blir blant annet likevel at det hele er så ufattelig uinteressant, trolig også for et publikum som selv er russ, de vil vel dessuten mye heller gjøre andre ting i russetida enn å gå på kino! Vi som tidligere har vært igjennom russetida får da en og annen humrende nostalgisk følelse innimellom, joda, men mye oftere får vi følelsen av at denne tiden i livet er ufattelig meningsløs, med tanke på pengebruk, prioriteringer og annen selvopptatthet. Problemet er ironisk nok bare at det virker fullstendig meningsfullt for de som er midt oppi det i livet. En kan jo spørre seg om hvorfor en film som dette i det hele tatt blir satt opp på kino. Hadde den vært amerikansk eller japansk ville jo dette aldri skjedd. Selv om russetida er et særnorsk fenomen, trenger ikke dette rettferdiggjøre kinodistribusjon. ’Hjelp, vi er russ’ er som film like lavmåls og rølpete som det russen er der de sjangler og puler seg av gårde i denne begredelige, heldigvis lille og korte, perioden i livet. Her vil det forhåpentligvis ikke trekkes mye på smilebåndene hos publikum gitt, trolig mye mer på øvrige ansiktsmuskler som vrir seg i smerte og lidelse. Kopieringen av liknende sjangerfilmer er så alt for påfallende og lite selvstendig gjort at filmen hadde hatt godt av en mer særegen historie og bedre karakterer, punktum. |
|||
