---

Ingress:

Vi skal tilbake til Connor Reed. Han roter seg ufrivillig bort i trøbbel igjen. Denne gangen er det en 14 år gammel jente som han prøver å redde fra å ende i politiets klør. Han skværer også opp med Garrett og med det kommer han ut på enda dypere vann. Han er med andre ord fanget i et nett der lovens lange arm er ute etter ham og at han må søke tilflukt hos de kriminelle…

Anmeldelse:

Filmen begynner med at Connor Reed, som var hovedrollefigur i første film, kommer ut av fengsel. Han har sonet en dom for ham selv og noen andre kriminelle med krefter. Den første han møter når han kommer ut av fengsel er mannen som rekrutterte ham. Han sier at han føler seg ansvarlig for Connors fengselsopphold, men Connor svarer med å si at han ikke ønsker noe sympati og ikke vil se trynet hans igjen.

Dette er oppfølgeren til Code 8 fra 2019. Det var en film som tok klarte å skape store illusjoner på et sparsomt budsjett. Det er videreført her også med nok en film med svært imponerende effekter og filmteknikk som kunne sklidd rett inn på kinolerretet. Med andre ord har vi med en regissør å gjøre som kan gjøre større underverker med et bedre manus og mer penger å rutte med. Regien til Jeff Chan er god den og dette klarer seg bra i det landskapet filmen beveger seg i. Skuespillet er best hos hovedrolleinnehaver Robbie Amell. Han leverer en viktig sympatisk rolle i front som Connor Reed. Liker også musikken og lydbildet som er med på å skape en mørk sci-fi-atmosfære.

Igjen skal vi tilbake til det alternative universet der de med eksepsjonelle evner blir jaktet på som hunder og utstøtt av samfunnet. I første film fikk vi se droner, robotsoldater og diverse utstyr som politiet bruker. Her får vi også se robothunder som skal være med å vokte samfunnet for de som er annerledes. Det er om mulig enda mer dystopisk i oppfølgeren og denne leverer minst like godt som i første film. Politiet er også den store stygge ulven. Det er de som utøver makten og jakter de med krefter på nådeløst og ondt vis.

Filmen føles enda mørkere enn første omgang. Den foregår mye i le av mørket. Dette beveger dette seg i landskapet som flere andre filmatiserte favoritter som Marvels X-Men, den mørkere Watchmen og drittsekkheltene i The Boys. I tillegg får vi fattigdom, jævlig politi, mye vold og dop. Manuset er også greit og drar dette greit videre, men effekter og filmmakeri er langt bedre enn selve historien som fortelles. Det gjør dette igjen til litt ‘nestenbra’. Jeg liker deler av filmen godt, men dette blir også litt forglemmelig og langdrygt i lengden.

Konklusjon
Denne filmen er nok et utstillingsvindu for hva regissør Jeff Chan er kapabel til. Jeg ønsker at han skal få større prosjekter i fremtiden. Filmen føles over gjennomsnittet gjennomført. Derfor ruller jeg en sterk treer. Tidvis er den oppe å lukter på en firer, men dramasegmentene er med på å treige ned inntrykket. Føler heller ikke at manuset holder hele veien til målet. Slutten er passe grei, selv om den er noe klisjemessig.

Likevel er det bra at Netflix tar tak i innhold som dette og forhåpentligvis løfter frem denne filmskaperen og viser andre at det er mulig å lage sci-fi på ørsmå budsjetter. Filmen har en mørk ‘fealing’ og er inne på mye riktig, selv om filmen ikke er den mest engasjerende saken. Ønsker meg dog flere slike filmer som tør å satse og drømme. Det er en del action i filmen, selv om en slik film kanskje hadde kledd enda mer action og fokus på den dystopiske verdenen.

[ Filmen kan sees med abonnement på Netflix ]