---

Ingress:

Et relativt øde sted i innlandet i California får oppleve noe helt spesielt når rancheieren OJ Haywood (spilt av Daniel Kaluuya) og søsteren Emerald (spilt av Keke Palmer) opplever at gjenstander faller fra himmelen og dreper faren deres. Når de begynner å sette opp overvåkningsutstyr begynner brikkene å falle på plass og søskenparet ser fort at gjerningsmannen som står bak drapet på faren er en helt annen enn de noengang hadde forestilt seg.

Anmeldelse:

Få regissører har tatt Hollywood med storm på samme måte som komikeren Jordan Peele. Med hans bakgrunn fra haugevis av hysteriske sketsjer hadde ikke mange trodd at han skulle trå over i skrekk og thriller som regissør, men da han debuterte med «Get Out» var det en unison summing som hyllet den sterke debuten og at den var såpass original. Han fulgte opp med nok en skremmende visjon i den spennende «Us» og ser ut til å fortsette formen med «Nope».

Selv om ikke alle var like fornøyde med Peeles tredje film, «Nope», så synes jeg den er særdeles spennende samtidig som den har et underlag av sort humor dypt i kjernen av historien. Jeg synes også det er hyggelig å se en såpass dristig regissør som Peele forsøke og lykkes selv om han ikke har laget tre like filmer. For meg så har Peele på en måte laget en slags horror/sci-fi/thriller-trilogi på lik linje med Edgar Wrights Cornetto-trilogi (med filmene «Shaun of the Dead», «Hot Fuzz» og «The World’s End») hvor tonen, hovedsjanger, flyten og atmosfæren er noenlunde lik i alle filmer. Begge trilogiene har den tredje filmen som den svakeste, men de er også de filmene som tar størst sjanse.

Peele kan i hvert fall fint klappe seg på skulderen og si seg fornøyd med å gi oss noe originalt. Etter hvert som filmen skrider frem så blir jeg bare mer og mer imponert over hvor filmen tar meg. Første akt er dyktig på å sette opp historien på en god måte, mens andre akt tar meg et sted hvor jeg raskt finner fotfestet og stålsetter meg på fortsettelsen. Det er noe unikt og ambisiøst med måten Peele lager film og forteller historier på som gjør at jeg ikke klarer å ta øynene fra skjermen. Det til tross for at jeg ikke synes at filmen er i særklasse eller at den briljerer.

Med skuespillerne Daniel Kaluuya («Get Out» og «Widows») og Keke Palmer («Hustlers» og «Lightyear») har Peele akkurat det talentet han trenger foran kamera. Selv om Kaluuya er en eminent skuespiller som takler alle roller på godt vis så er det også spennende å se Keke Palmer i en god rolle hvor hun skinner på skjermen hver gang hun har skjermtid. De to utfyller hverandre også såpass godt at de fint kunne hatt alle scenene sammen, men de brytes opp i små doser av det komiske innslaget i form av TV- og internett-installatøren Angel (spilt av Brandon Perea). De får også en slags trygghet gjennom veteranene Michael Wincott og Keith David, men som sagt så kunne de også ha gjort dette i tospann. Ja, Kaluuya og Palmer ER så gode sammen.

Konklusjon:

Denne unike filmen er noe helt for seg selv. Jeg skjønner om den har publikum i begge ender av skalaen for det er ikke en spesielt konvensjonell film. Jeg befinner ikke meg i hyllest-skalaen, men jeg synes absolutt den er en positiv film og vil samtidig gi honnør til hvordan den gestalter de tekniske sidene som lyd og bilde. Totalpakken blir en god firer og dette er helt klart en film jeg gjerne ser igjen om en stund igjen. Da kanskje med de første filmene til Peele som oppvarming.