En snodig og løgnaktig gjeng mennesker er invitert og samlet på en øde fjellhytte for å feire påsken. Eieren er en narsissistisk milliardær som arrangerer en spennende lek, men når én av gjestene plutselig blir funnet død, blir gjestene tvunget til å konfrontere hverandre! 

Det er forfatter Knut Nærums bestselger fra 2003 som her endelig har blitt til film. Nærum selv står også på rollelisten, sammen med kjente navn som Per Christian Ellefsen, Stig Henrik Hoff, Ingar Helge Gimle og Anne Krigsvoll, bare for å nevne noen. 

Regi er ved Ruben og Daniel Anda, to svært unge karer på 23 år som har jobbet i hele 7 år for å lage denne filmen, noe som er imponerende i seg selv. Resultatet er dog varierende, og på godt og vondt. 

Døde menn går på ski er nemlig preget av Anda-brødrenes unge iver og energi, noe som tilfører filmen snert og høyt tempo som i hvert fall ikke kan sies å gjøre den treig eller døll, det skal den ha.

Likevel oppleves filmen dessverre som bare passe interessant. Det mest åpenbare handler selvsagt om budsjett og økonomi. Produksjonen oser litt for mye av amatørarbeid, hvor masse småting avslører enten hastverk, billigarbeid, og/eller uerfarenhet.

Man ser det i tidvis hakkete bilder og kamerakjøring, veldig mørke bilder, et overtydelig keyboard-aktig soundtrack i skarp diskant, en rotete handling som haster fremover som en foss, humor som bare tidvis treffer, varierende effekter, den roter med uttrykk som massemorder vs. seriemorder, osv, osv. 

I tillegg er ikke karakterene verken spesielt interessante, ei heller særlig sjarmerende. Det er flere ukjente unge skuespillere her, og det er derfor litt synd å påpeke at det er veteranene som stjeler showet. Spesielt gjelder dette Anne Krigsvoll (i en bitteliten birolle i starten), samt Per Christian Ellefsen, som riktignok er karikert (som alle forsåvidt er), men som likevel liksom passer settingen og formen best likevel. 

Det er åpenbart at forfatter Nærum har lekt seg med en drøss av krimklisjéer og genregrep. Historien er dynket i humor, satire og stikk mot ting de aller fleste har sett innen krimgenren, mang en gang.

Nettopp derfor kan det nok være en utfordring å lage en film som ikke også selv oppleves som en klisjé. Her har muligens Anda-brødrenes uerfarenhet noe å si, for karakterer og historier oppleves altså ikke unik og særegen nok til å presse seg forbi alle de velkjente genremarkørene her. 

Underveis aner det oss også at Nærums bok trolig funker langt bedre, både i karakterskildringer og spesielt innen plott og historie. Det er jo utvilsomt morsomheter til stede i hans lek med genren og i krimplottet, et plot som er spekket med twister og vendinger, utrolige mord, lukkede rom-mysterier, med mer. Men ting får liksom ikke skinne skikkelig i filmen. Det hastes bare videre, som en slags form for samlebåndskrim, hvor lite gjør inntrykk, eller synker inn i oss. Her er det langt mellom latterkulene, spenningen går aldri innpå oss, og plottet klarer ikke å imponere. Alle tre elementer hvor filmen ideelt sett burde ha skinnet.

En kjapp sammenligning kan være den vellykkede og deilig fungerende Knives Out fra 2019. En dyr, profesjonell og urettferdig sammenligning, joda, men likevel - den viser oss hvordan en slik type film kan skinne, om forholdene ligger til rette for det. 

Døde menn går på ski oppleves som en lettvekter-produksjon på flere vis. Den byr dog på små lattermilde enkeltscener og replikker, noe som nok vil treffe mange seere. Det er selvsagt også både imponerende og kjekt å se så mange kjente ansikter samlet i en slik produksjon, hvor regissørbrødrene Anda skal ha stor ros for å ha fullført det som skal ha vært en trøblete og lang produksjonsvei. Deres ungdommelighet kommer blant annet til syne i friske enkeltscener, musikkbruk, tempo og snert, men dog bare i små doser. Samtidig blir filmen også dessverre et bilde på noe annet, nemlig hvor vanskelig det ofte er i Norge å få støtte og oppbakking til filmproduksjon, og det selv av en bestselger som Knut Nærums roman er. Dette er både trist og negativt for hele bransjen egentlig. En produksjon og morsom krimlek som dette, hadde nemlig fortjent så veldig mye bedre.

(Foto/Copyright: Manymore AS)