---

Terningkast:


Ingress:

Vi skal til året 1852 i Kautokeino. Etter at spriten flyter i bulen til den svenske kjøpmannen Ruth og samemennene blir ført inn i uføre, tenker Elen å ta et oppgjør med de som selger spriten. Hun frelser samene og får dem bort fra spriten. Det liker de som driver spritbulen dårlig og ansetter en prest for å få kundene tilbake på puben. Presten er nådeløs og setter et ultimatum at samene ikke skal få være kristen andre steder enn i kirken. Han arresterer alle mennene til Elen slutter med å kristne samene utenfor kirken. Slikt blir det opprør av…

Anmeldelse:

Alt er er basert på ekte historiske hendelser. På midten av 1800-tallet i Kautokeino skal vi til samene som holder til på vidda, slik de alltid har gjort. De driver med reinsdyr, men deres flokker blir truet av at samemenn drikker på seg stor gjeld, som de må betale med rein fra flokken. Derfor begynner flere samer å skjønne at de er på feil vei. Og det gjør også Elen som er kristen og får samene til å se lyset. Bjørn Sundquist spiller presten fra helvete. Han kjører hardt mot hardt og opptrer alt annet enn kristelig og en prest verdig. Med andre ord er det lett å skjønne at samene følte seg utnyttet og trampet på den gangen. Det blir ikke behandlet med noe i nærheten av rettferdighet.

Filmskaperen i front er Nils Gaup, som hadde en solid debut med Oscarnominerte Veiviseren. Siden har Nils Gaup laget en del gode filmer og vist at han har mye film i seg. Det kommer også synlig frem med Kautokeino-opprøret. Fotoet av Philip Øgaard er forseggjort med mye flott natur og tradisjonsrike samene som krydder i filmen. Vidda er like nydelig som Per Høst viste oss i Samme Jakki fra 1957. Stemningen blir også preget av Mari Boines fengende musikkbidrag til filmen, som er med på å berike både det kulturelle og det historiske inntrykket.

Dette viser et stort overtramp overfor samene. Filmen skaper stort engasjement i meg. Det er vondt å se samene bli behandlet på denne måten. Og i front for det hele står en prest som er så uspiselig, maktsøkende og egosentrisk at det hele kunne vært nok. Han blir djevelsk spilt av Bjørn Sundqvist som viser den partiske ondskapen sitt sanne ansikt.

Det øvrige skuespillet er strålende utført. Anni-Kristiina Juuso spiller temmelig godt som den rettferdighetsøkende samekvinnen Elen. Hun er med på å skape en vi tror på og som representerer ‘det rette’ i filmen. Ellers medvirker andre kjente fjes som Mikkel Gaup (Veiviseren), Sverre Porsanger (Ante), Nikolaj Coster-Waldau (Game of Thrones) og Mikael Persbrandt (I en bedre verden).

Konklusjon
Du får et gjennomarbeidet historisk drama med mye detaljer i seg. Det er også mange gode skuespillerprestasjoner. Liker hovedrollefigurens innbitte kamp for rettferdighet. Det er en kamp både hun, hennes folk og familien hennes preges av og må ta konsekvensene av. Og denne kampen er den engasjerende drivkraften i dramaet i bunn. Jeg dras mot fortellingen og konflikten i filmen og heier innbitt på samene.

Dette ser meget gjennomført ut og fremstår som en real storfilm i norsk målestokk. Den er dog noe mørk og har en mørk og desperat tone. Det er en personlig tone på hele filmen med en fortellerstemme som er med på å gi oss alle detaljene. Du får også fortalt en viktig historie i en mørk fortid der samene ble behandlet under en hver kritikk. Om du er en person som liker følelsesmessige dramaer så er dette en film som leverer varene. All kudos til Nils Gaup for en film som har behandlet innholdet og historien med respekt.

[ Filmen kan leies på stream på TV2 play, Google Play, Blockbuster og Yotube ]