| Logo
Anmeldelse av Fornærmelsen [ L'insulte ] - Film (2017)
Film: L'insulte (2017)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Drama
Land: Libanon, Frankrike
Regi: Ziad Doueiri
Spilletid: 112 min
Datoer:
| 2018-10-05 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.7 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker)



Anmeldelsen:

En fillesak blåses ut av proporsjoner og blir en betent politisk sak

Publisert: [ 17. Mars 2024 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:

 ( - )

Ingress:

Vi befinner oss i Libanon. Alt begynner med at bilmekanikeren Tony krangler med bygningsarbeideren Yasser. De to har en liten fillesak gående som ender i rettsapparatet. Snart begynner også politikerne å blande seg inn i saken og så er snøballen for alvor i gang på en måte som berører alle. Libanon er en blanding mellom mange folkeslag og religioner og Tony er overbevist om at han blir forskjellsbehandlet for at Yasser er palestiner. Konflikten stikker langt dypere enn saken, den handler om folkegrupper heller enn sakens kjerne og det gjør dette til en aktuell film noe utenom det vanlige…

Anmeldelse:

Filmen begynner med en irritabel kar som bor i en leilighet. De ringer på og klager på et rør i balkongen hans som lekker ned på de under ham. Han smeller igjen døren og sier at de må ta det med en annen fyr. De fikser røret på balkongen, men da mener mannen som ble klaget på at han ble fornærmet. Han reagerer med å hugge i stykker røret som er fikset og sier at det er hans balkong. Da svarer de som fikset røret at de har fått i oppdrag om å fikse røret fra staten.

Plottet er ganske snedig utformet. Vi merker raskt at det er en veldig låst konflikt der alt kan skje. Du merker at konflikten sitter mye dypere enn selve konflikten og at den går på verdier og kultur, heller enn på kjernen av saken. Så viser det seg at det er to sider av saken, men den ene parten har fått det for seg at alt ligger på motparten og at det er en konspirasjon mot ham og hans folk. Han er litt av en hatefull mann og tåler ikke den minste provokasjon fra noen. Han er en stor hissigpropp med andre ord.

Dette er en film som har mange ubetalelige scener med den ene parten som er så vanskelig og direkte irritert og vil ikke ha noen kompromisser, annet enn total unnskyldning og ingen innrømmelse av at han har gjort noe galt. Filmens premiss er meget aktuelt fordi det beskriver hatet mellom folkegrupper heller enn å føre en sivilisert rettssak. Det viser seg at filmen aldri føles særlig sivilisert og blir mer som et sirkus i media, mer enn et skikkelig sak.

Men dette blir mer som en farse i rettsapparatet og dette kunne nok ikke skjedd i Norge. Likevel er filmen ganske så underholdende og jeg skjønner at dette er ekstra dramatisert og en glimrende måte å beskrive noe som sitter dypere enn loven. Dette beskriver en kruttønne av et land med mange folkeslag som bor sammen, men de har problemer med hverandre. Dette handler om en kristen som saksøker en palestiner, men den kristne vender ikke det andre kinnet til og er mer opptatt av hevn. Da fremstår palestineren langt mer sivilisert.

Filmen er regissert av Ziad Doueiri, som fra før står bak ‘Det Lila sa’. Denne filmen er svært godt laget og jeg liker det jeg får reint underholdningsmessig også. Dette tar nye veier hele tiden og det er morsomt å se hvordan dette blir lagt frem i retten av advokatene. Det skaper store opptøyer med rettssakene som skaper store opptøyer når folket begynner å ta parti for begge hver på sin side av det hatet de støtter mest. Fotoet er meget solid gjennomført og filmfortellingen kunne nesten ikke vært bedre skrudd sammen, så trekker jeg noe for sakligheten i materialet som kan virke noe søkt for en nordmann.

Konklusjon
Saken dras langt ute på viddene og dette blir mer sirkus enn troverdighet. Likevel er dette en fiffig film om en konflikt som sitter svært dypt. Dermed er dette en film som er med på å skape debatt om hvordan man kan skape ro i alt hatet mot hverandre. Rettssaken foregår ikke som i Norge og jeg lurer på om tilstandene virkelig er slik i Libanon når det gjelder rettssakens gang. Ingen kan si at dette ikke bruker konseptet til det fulle. Den lille fillesaken blåses opp til en stor konflikt og nærmest krig mellom folkegrupper som følge av saken. Det at man drar det så langt at livet står på spill er ganske så absurd, i stedet for å ordne opp på skikkelig vis. Jeg vet nok dette er enkelt for meg å si, men slik fortoner det for meg når jeg så filmen.

Uansett er filmen god og den både provoserer meg, underholder meg og engasjerer meg. Med andre ord har filmen truffet på det den prøver seg på. Det er flere tvister i filmen og dette bølger mye frem og tilbake. Men forestillingen er effektiv og det gjør innholdet spenstig å se på. Liker også hvordan filmen opplyser oss om folkegrupper og hvordan ting henger sammen i konflikter. Jeg liker også slutten på filmen, selv om jeg ikke skal røpe hvordan det går. Alt i alt likte jeg filmen godt og den fikk meg til å tenke og opplyse meg om betente konflikter.

[ Filmen kan sees gratis på streamingtjenensten filmoteket.no ]