---

Ingress:

Alt starter med at Lisa forteller oss at ektemannen hennes er forsvunnet. I forkant av forsvinningen jobbet han med en narkosak. Politiet på sin side tenker å legge saken død og har en sterk teori om at ektemannen har druknet. Det liker Lisa dårlig og hun setter himmel og jord i bevegelse for å finne informasjon rundt ektemannen Jostein. Lisas teori er en helt annen og det hun tror er at Jostein er drept av narkohaien Marko. Det er åpenbart at noe ikke er som det skal være og det åpenbarer seg raskt at det er et sort får blant politiets egne rekker. Selv om Lisa har fått forbud mot å etterforske saken, finner hun tilfeldigvis Shirouh og sammen prøver de å etterforske sammen, til Lisas sjefs store fortvilelse…

Anmeldelse:

Serien er skapt av Trond Kvernstrøm med regi av Hallgrim Haug. Elsker rollefiguren til Ine Jansen som Lisa. Der har serieskaperne gjort en god jobb med Lisa som sliter med sinnemestring. Det gjør henne litt ustabil i serien, og det blir en del komikk av at hun ikke kan begrense seg. Innledningen er ganske grei i serien. De første episodene flyr raskt, men så stanger serien mer i veggen litt etter hvert og mister litt moment. Synes også at første episode kom litt for raskt i gang. En del av plottet blir alt for mye eksponert svært tidlig i sesongen. Det gjør at alt roer seg veldig ned og ting stopper mer opp igjen. Så holder ting seg ganske stabilt før ting glir lett igjen mot slutten av siste episode som har litt cliffhanger.

Castet i serien er ganske kult i grunnen. Ine Jansen er kul i hovedrollen og viser at hun kan bite fra seg som Lisa. Hun spiller den dyktige politietterforskeren som sliter med sinnemestring. Ine har en komisk timing som passer godt sammen med rollen. Med på laget er Jonis Josef i den mest profilerte rollen rundt Jansen. Han spiller en småkriminell hasjrøyker som bistår Jansens rollefigur og ufrivillig blir en partner til henne, i mangel på en ‘ekte’ politipartner.

Videre er andre roller også litt artige. Iben Akerlie spiller bitchy politikvinne. Lars Berrum spiller en kriminell bipolar muskelkar. John Carew spiller sleip smuglerhai som prøver å slippe unna. Ellers er også Ole Soo ganske morsom som politisjef og spiller sin vante litt småirriterte rolle, som han også gjør som seg selv i Bordtenniskameratene. Tone Danielsen spiller godt sammen med Jonis Josef og de to er litt av et raderpar i serien, som binder generasjoner sammen. Vi treffer også Trond Espen Seim i en liten rolle, samt Anette Hoff og Vegar Tryggeseid i andre små roller.

Humoren i serien er litt vekslende. Dette prøver seg på en litt lettbeint opplegg som både visualiserer sinnemestringsproblemet i hodet på Lisa og det som egentlig skjer. Vi får med andre to versjoner av en del ting. Du får med andre ord en del situasjonskomikk og noe slapstickhumor med noen treffende muntre kommentarer. Det gjør at dette blir passe komisk å se, men for min del kunne nok serien truffet bedre på det jevne. Elsker dog den artige ‘what the fuck’-telefonsamtalen der en kriminell snakker med moren sin. Den er sykt random og svært morsom. Kudos til serieskaperne at dette er en ekte telefonsamtale som de har brukt i dette klippet. Det er en skikkelig artig detalj og en av de kuleste humormomentene i serien.

Konklusjon
Serien kommer ut rett før påske og blir nok en lett serie å knerte i påsken for noen litt krimhungrige Nordmenn. Dessverre er ikke dette blant det mest potente. Jeg knakk raskt koden til Purk og episodene ble raskt sett. Likevel mangler serien litt driv etter første episode. Humorpoengene kunne vært mer humreverdig og jeg hadde ønsket meg et kulere mysterium bak, med en mer intrikat politisak å vikle inn flere morsomheter i. Da synes jeg blant annet at ‘Hva skjedde med Solveig?’ klarte sine saker bedre. Derfor klarer jeg ikke å gi serien mer enn 6 av 10 eller terningkast 3+. Om du kanskje ikke forventer så mye, så er dette gøy nok til å se. Ine Jansen og Jonis Josef leverer varene og blir et komisk par i front sammen med Tone Danielsen som den demente moren til Lisa. Så får vi se om serien blir populær nok til at det kommer mer. Slutten teaser oss i alle fall godt.