---

Ingress:

Arve Nor skulle bare ut med båten å fiske. Det gikk ikke helt som planlagt da han havner i havet og båten fortsatte fremover med motoren i gang. Da befinner Arve seg i en håpløs situasjon. Det gjør at han tenker gjennom livet han har levd…

Anmeldelse:

Det hele begynner med vakre bilder med sjø og holmer mens det leses ‘Ja, vi elsker’ på hviskende poetisk vis. Filmen avslører ganske raskt hva som kommer til å skje med det man i starten tror er hovedpersonen. Dette er ikke en film i tradisjonell form på noe vis. Den har nesten ikke et plott og driver inn og ut av tanker og foregår mest oppe i hodet på hovedpersonen som snart skal dø. Du får flyktige tanker og glimt fra livet til hovedpersonen som ser livet passere i revy. Alt oppleves som svært annerledes i både form og uttrykk. Noen vil kanskje kalle dette en rar murstein av en film, men for meg var dette litt forfriskende på sitt helt eget vis.

Sverre Anker Ousdal har fortellerstemmen i filmen. Filmen veksler litt mellom dokumentarisk og vanlig film. Men hele tiden er vi beskuere som får et innblikk inn i tilbakeblikk og tanker fra hovedpersonen. Musikken er dypt dramatisk i starten og varierer med en rekke annet passende musikk til det som formidles. Filmen nærmest driver av gårde med en rekke tankerekker som formidles av fortellerstemmen. Det er utpreget mye poesi lest opp i filmen. For min del er dette todelt. På den ene siden er det litt artig, men samtidig føles det også ganske så rart også.

Liker godt den humoristiske vrien på filmen. Hovedpersonen er en mann godt plassert på venstresiden. Han er sosialist på sin hals og lever drømmen med kone og barn. Filmen har en morsomt angrep på venstresiden og raljerer litt over deres fremtoning. Det er både morsomt og fint å se hvordan livet til hovedpersonen er levd og hvordan han tenker tilbake på livet med humoristisk blikk. Samtidig har også filmen en del vakre øyeblikk over livet som ligner på en god del nordmenn. Det er mye tanker som mange tenker og sjelden deler.

Regien er ved Sølve Skagen og Malte Wadman. De hadde før dette laget en del dokumentarer som var pro venstresiden som jeg ikke har sett. Men unnsett er det rart at de skulle ta motsatt perspektiv i sin første spillefilm, men det er også litt gøy. Mitt første møte med regissørene var med filmen Hard Asfalt som tok meg med storm i en steinhard film om stoffhelvete. Har også sett Brun Bitter som jeg likte greit også, men føler dette traff meg mer enn den.

Jeg mores også av at filmen lykkes bra med å vise venstresiden fra sitt verste og litt parodiske. Filmen stiller spørsmål med om man er så fri som man vil i livet og passer det venstresiden? Passer venstresiden i det hele tatt inn i livet? Skal alt diskuteres opp og i mente? Hva er vitsen med livet og må man elske? Jeg er selvsagt ikke helt seriøs med disse spørsmålene, men filmen kunne nok stilt dem uten å blunke. Det som i alle fall er sikkert er at filmen tar mye på kornet, selv om det overdrives også en del for å skape poenger.

Konklusjon
Jeg elsker annerledes filmer som også bryter litt med de tradisjonelle filmkonvensjonene, og denne filmen ligger så absolutt i det sjiktet. Liker den ganske lekne filmformen som også befinner seg litt i kunstfilmsegmentet med mer. For min del fløy filmen avgårde og jeg omfavnet innholdet og de poetiske innslagene som er med på å gjøre dette ytterst spesielt. Men det jeg likte best var å få det humorblikket på venstresiden. I mine øyne er dette manusmessig ganske vellykket.

Filmen er ikke perfekt, men er langt på vei ganske tilfredsstillende. I starten var jeg litt tvilende til om hvor filmen ville ta veien, men heldigvis avskrev jeg ikke filmen, fordi dette var en fin og tankevekkende film på mange vis. Det er en utrolig kreativ innfallsvinkel å basere en film på. Noen ganger flyter dette over i poetiske drag med kjente strofer fra mange kjente norske poeter. Siden filmen er så rar i formen og hvordan historien fortelles, så er det vanskelig å se helt hva som blir det neste i filmen. Med andre ord kan dette ta alle veier som med tankene våre. Om du vil se noe annerledes med masse rare innfall, former og med et levd liv. Sluttpoenget er også ganske bra utformet uten å avsløre noe.

[ Filmen kan sees med abonnement på filmarkivet.no ]