---

Ingress:

Pastor Jarman er sjømannsprest og får en kveld et oppdrag der en døende sjømann ber ham om å levere et gullur til en ung kvinne. Like etter ber den døende ham om å hjelpe en mann kalt Makken, men midt i setningen dør sjømannen. Det gjør at Jarman står overfor litt av et mysterium. Han lokaliserer den unge kvinnen, men hun blir stiv av skrekk når hun hører navnet til Makken bli nevnt, og det er nesten ingen som tør innrømme at de vet hvem Makken er. Så gjenstår det å se hvordan alt henger sammen og det er også en viss fare innblandet i dette oppdraget…

Anmeldelse:

Et mysterium skal løses og hva er skjedd? Dette er regissert av hele norges mesterregissør, Arne Skouen, som er mannen bak den Oscarnominerte norske superklassikeren Ni Liv. Pastor Jarman kommer hjem er nok blant de minst kjente filmene til Arne Skouen, men det betyr ikke at den har sine kvaliteter den også. Manuset er passe greit med et enkelt mysterium som bygges opp til det fulle gjennom strålende regi av Arne Skouen. Musikken er passe mystisk og thrilleraktig levert av Gunnar Sønstevold med godt gammeldags klassikerdriv.

Det er noe litt Hitchock-aktig over produksjonen. Den har både et mysterium og ganske lik thrillerfremtoning som Hitchcock var viden kjent for. Mysteriet er ikke det mest spennende, men er på en måte litt lett og spennende på samme tid. Ungene og familien til Pastor Jarman er med på å myke opp fortellingen litt. Det er noe mørke i skyggene. Du får den rette sort-hvitt thrillerstemningen av filmen. Fotoet er bra levert av Finn Bergan og du får litt behagelig godfølelse av det du ser. Filmen har et spennende bilde og alt føles litt amerikansk ut. Men selvsagt snakkes det norsk og filmen flyter bra hele veien. Vi vet at Makken har noe han skjuler og han er en truende mann som ingen tør snakke om. Jeg skal ikke avsløre mer enn at dette handler om både tillit og svik.

Skuespillet er meget godt over hele fjøla. Henki Kolstad spiller godt i filmen og skaper en trygg og positiv atmosfære rundt presten og hans arbeid. Kolstad er definitivt det store midtpunktet i filmen med en nærmest magisk kraft som sjømannspresten. Pastor Jarman ønsker å gjøre det rette og kutter ikke hjørner når han har fått et oppdrag som han har lovet å utføre. Elsker hvordan Jarman står frem i filmen. På den måten er Jarman både fast i troen og tøff i nøtta. Selv om han blir slått ned så kaster han ikke inn håndkleet. I andre profilerte roller treffer vi Henny Moan, Alf Malland og Rolf Søder.

Konklusjon
Filmen er overraskende kvikk og ledig. Det er noe mørke over den, men dette er ikke bekmørkt og blir både lystig, mystisk og litt spennende. Thrillerkonvensjonene sitter for det meste, selv om dette ikke tar av i den mest spennende sorten. Innholdet mangler det siste lille drivet som kunne ha piffet dette opp et ekstra gir. Jeg liker det jeg ser og Skouen har skapt en skikkelig kul film i norsk målestokk. Dette handler om det mellommenneskelige på det psykologiske planet med presten sterkt i sentrum. Og det er der filmen briljerer mest når den skaper magi i samspillet mellom presten og de som har det vanskelig. Mysteriumet kommer mer i andre rekke og blir en mindre kraft i filmen. Det skjønner vi også ganske raskt i filmen og måten den er lagt opp på med Jarman som filmens store trekkplaster.

Det er ikke alt som glimrer like mye, men likevel vil jeg virkelig anbefale filmen videre. Slåssingen er ikke av den største kvaliteten, men heldigvis er den litt kamuflert med mye kryssklipping og rotete kameraarbeid med en dramatisk optonet musikk. Alt skaper mer og mer illusjonen om at et basketak er på gang. Jeg liker bedre slike scener enn når man prøver å gjøre alt skikkelig for å vise ting man ikke mestrer skikkelig. Men alt i alt liker jeg filmen langt bedre enn jeg skulle trodd på forhånd etter å ikke ha hørt om filmen noe særlig. Med andre ord kan man alltid forvente noe ekstra av Skouens filmartisteri.

[ Filmen kan sees med abonnement på Filmfarkivet.no ]