( - )

Ole Brumm og Nasse Nøff er ikke noen du spøker med. I alle fall ikke i denne filmen. De er to skrekkelige karer som dreper og torturerer alt de kommer overfor på sin vei. Det får Christopher Robin og hans venner smertelig erfare når de kommer over på hjemlige trakter. Det blir en reise inn i gamle minner som fortoner seg mest som et mareritt mer enn et koselig hjensyn…

Filmen åpner med noe som mest kan minne om tegnet storyboard-animasjon i konseptuell art for åpningen som på litt døvt vis setter oss inn i hvordan Ole Brumm og dyrene i hundremeterskogen brøt med Christopher Robin og gikk tilbake i sin 'dyrete' form. Denne åpningen er så dårlig at de får litt b-filmaktig sjarme. Og så kommer en naiv eventyraktig sekvens som passer godt inn med den ellers så lattervekkende starten.

Jeg hadde aldri drømt om å se en skrekkfilm om Ole Brumm og vennene hans. Og det er kun mulig på grunn av at copyrighten av Ole Brumms bok er gått ut. Det betyr at en hver 'iddiot' kan lage Ole Brumm-filmer. Dette er nettopp så dumt som det høres ut. Til og med noe dummere. Filmen kunne nok vært noe bedre om Ole Brumm-karakteren ikke hadde så ekstremt gummi-plastikkaktig fremtoning. Han minner lite om en bjørn og er heller ikke lignende Ole Brumm. Han ser ut som en søppel Ole Brumm som til nød kunne vært brukt på 1990-tallet som Halloween-kostyme hos barn.

Dette minner om en barnefilm der det gikk litt galt i filmteknikken. De verste scenene er også tegnet for at vi skal vite hva som skjer. Og det er gjerne like greit. Så sparer filmen oss for de mest tøysete scenene som kunne gjort dette enda mer likt det vi opplevde i Troll 2 og lignende. Det er lite lys i mange scener i starten og det kan sikkert både oss seere og filmskaperne prise seg lykkelig for. Jo mindre man ser av hvor skrekkelig dårlig denne galskapen er, jo bedre er det. Vi får også se Ole Brumm i fullt lys. Det er litt av et skue. I et litt skrekkblandet fryd får vi oppleve våre barndomsvenner i gummiaktig drakt som to Halloween-partyaktige gjester i skrekkfilmen. De prøver å være litt 'freaky' og snakker ikke eller lager noe lyd utenom Nasse Nøffs hvining i noen skrekkøyeblikk mot slutten.

Dette er en skikkelig søppelfilm. Filmen blir aldri i nærheten av skummel. Det er forsøk på å gjøre dette hardcore-skrekkaktig. Vi får blant annet se nakenhet og bare bryster. Ole Brumm er ikke nådig og stapper jenter i en stor hageavfallskvern så det spurter blod opp i fjeset på Ole Brumm. Du får også se noen skjeletter og en rekke bein som skal være fra mennesker. Du får til og med en god dose blod og honning med på kjøpet. Ole Brumm ser mer gosselig ut minner mer om marcmellowsmannen i Ghostbusters enn et skummelt dyr. Det er også veldig liten forskjell mellom Nasse Nøff og Ole Brumm. De er begge to menn i kostymer med sko på som løper rundt. Det er minimal forskjell på masken deres, men noe fargeforskjell er det og så har Nasse Nøff villsvinhorn i fjeset.

Det er ikke så mye som gir veldig mening her. Skjønner lite eller ingenting av oppbygningen i filmen og det er fint lite å gripe fatt i annet enn at Ole Brumm og Nasse Nøff går rundt å dreper folk. Det er ikke en skikkelig historie i filmen og dette føles mest som torturscenener med Ole og Nasse som ikke er nådig med noen. De ser ut som to godgutter, men de er slemme som få ‘in real life’. Så får det heller være at alt det andre limet i filmen så dårlig at du gråter av. Det eneste du vil i filmen er å se Ole og Nasse i action. Skuespillet er ikke noe å skrive hjem om det heller. Dette blir raskt og mye så dårlig at det blir morsomt. Med andre ord føles dette som en real b-preget thrashfilm.

Dette minner om en blanding mellom en barneproduksjon, tull og forsøk på hardcore skrekk. Så gjenstår det å se om dette holder helt hjem for deg og din oppfattelse av filmen. En ting er i alle fall sikkert at dette nok er litt artig møkk som blir langt bedre enn du forventer, i og med at det blir så bad at det blir litt gøy. Med det i mentet, føler jeg filmen klarer tidvis å underholde meg og gir meg en mytisk thrashfilmfølelse du sjelden ser maken til. Med andre ord er det ikke mulig å se denne filmen med seriøse øyne og selv om det ikke ser slik ut, så tror jeg nok filmskaperne har prøvd seg på ramme alvor med filmen, da det ikke er synlig humor, men det er noe litt moro over slik, for alvor, bom på målet.

Konklusjon
Det er ikke rart at filmen fikk mye oppmerksomhet da den kom og dette er faktisk litt gøyere enn eg hadde trodd på forhånd. Det er noe eget over filmen, selv om dette gir alt annet enn godsmak i munnen når man ser filmen. Føler ikke det er noen man knyttes med i filmen. Det blir heller ikke noen skikkelige hovedrollefigurer. Alle de menneskelige rollefigurene føles som de spiller så dårlig at du føler de nærmest ikke tror på selv at de er på en filminnspilling. Underholdningsterningkastet er langt over det filmtekniske terningkastet, men sammensatt tenker jeg at jeg ruller en svak toer på terningen. Dette er mer en ikke-film enn en faktisk film. Den er med andre ord helt ute å kjører, men på en måte jeg liker litt også. Jeg kommer nok til å huske denne kvelden da jeg så skrekkfilmen om Ole Brumm for første og sikkert siste gang.

[ Jeg leide filmen på TV2 Play ]