---

Ingress:

Ute i en avsideliggende ørken ved en plass kalt Asteroid City har en familiefar (spilt av Jason Schwartzman) i en sorgprosess tatt med seg barna for å se på et spektakulært syn på himmelen fra et krater. Det som møter dem er derimot noe helt annet når noe fra himmelen kommer seg ned til jorda og berører alle menneskene som ser dette utenomjordiske vesenet. Nå er menneskene satt i en karantene frem til myndighetene finner ut hva de skal gjøre videre, men det uten at menneskene helt er med på nota.

Anmeldelse:

Jeg skriver at «Wes Anderson gjør Wes Anderson-greier igjen», og etter at jeg de siste to-tre årene har sett omtrent alt fra Anderson, mener jeg at jeg ikke kan forklare det bedre. Liker du Wes Anderson, så vet du godt hva jeg mener. Er du dermot IKKE fan av Wes Andersons filmer, så vet du også hva dette innebærer. På godt og vondt er han i sitt ess gjennom denne fortellingen hvor han takler fenomenet om krater, hemmeligholding av myndighetenes informasjon og utenomjordiske vesen. Dette blir selvfølgelig kun et bakteppe for alle de underlige rollefigurene og all den dialogen som Wes Anderson ønsker å få ut gjennom spilletiden.

Skuespillerne som er med her er så mange og så gode at jeg synes det er vanskelig å ikke tenke at dette er nødt til å være 2023s beste ensemble. Jeg nevner i fleng: Scarlett Johansson, Jason Schwartzman, Steve Carell, Tom Hanks, Tilda Swinton, Jeff Goldblum, Adrien Brody, Margot Robbie, Bryan Cranston, Jeffrey Wright, Edward Norton, Maya Hawke, Hope Davis, Live Schreiber og Willem Dafoe. Det kan da ikke være mange andre filmer som kan skilte med en så utrolig imponerende rolleliste? Det er likevel litt vanlig for Andersons filmer at ikke alle finner riktig sin plass her, og jeg lar meg imponere av hvor indoktrinert Jason Schwartzman faktisk er i disse tilskrudde filmene til Anderson. Han leverer alltid og ser ut til å være skapt for filmer som dette. Tom Hanks er derimot et nyere Anderson-ansikt, men viser at også han fint kan tilpasse seg en underlig og tilskrudd historie som dette.

Visuelt sett er det nesten sånn at du bør ha på solbriller når du ser denne filmen. Den er utrolig lys og gir et bilde av å være ute i en ørken uten en sky på himmelen. Fargepaletten er også tilskrudd et par knepp, og gjør meg bare utrolig sikker på at vi er midt i en Wes Anderson-film. Kamerføring, dialogen og garderoben er også punkter man kan sjekke av på Anderson-bingoen, men jeg synes nok at det ikke er nok underholdning i denne filmen kontra mange av hans beste filmer. Ja, det er litt FOR tullete og jeg sliter med å finne fotfeste i filmen på samme måte som jeg klarte i «Moonrise Kingdom»,  «Fantastisc Mr.Fox», «The Royal Tenenbaums» og flere andre.

Konklusjon:

Av hele filmografien til Wes Anderson så synes jeg egentlig at dette er farlig nærme bunnen. Jeg synes ikke det er en horribel film og jeg fant jo en viss glede i å se alle disse gode skuespillerne dukke opp som perler på en snor, men den mangler en virkelig knakende god kjerne. Hadde de klart å utbrodere noen av rollefigurene på en måte som gjorde at jeg virkelig hang med på ferden, ville jeg nok likt filmen ganske så godt. Men dette ble dessverre bare middels for meg. Terningkast tre - av den litt gode sorten.