| Logo
Anmeldelse av Spelemann på taket [ Fiddler on the Roof ] - Film (1971)
Film: Fiddler on the Roof (1971)
Kategori: Musikal
Land: USA
Regi: Norman Jewison
Spilletid: 181 min
Mediarating: 4.7 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Spelemann på taket
  Cinerama.no ( Cinerama )
  Commonsensemedia.org
  Apollo Guide
  7M Pictures
  Reelviews.net
  TVguide.com
  Filmkikk.no
  Dagbladet
  BBC
  About.com
  Movie Metropolis
  Worcester Telegram & Gazette
  RogerEbert.com
  Chicago Sun-Times
  Aftenposten
  Dagsavisen
  MovieMartyr.com
  VG ( Verdens Gang )
  Total Film
Andre filmdatabaser
  9.2 Rotten Tomatoes - publikum
  8.1 Rotten Tomatoes
  8 IMDB ( Internet Movie Database )
Ratinger fra Filmkikk-Redaksjonen
  Pål
Tips oss om manglende kritikk på filmen:
AnmeldelselinkKarakterSkala
| |



Anmeldelsen:

Tidløs klassisk musikal

Publisert: [ 15. April 2024 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Ingress:

Vi skal til Russland i Tsarens rike i 1905. Der følger vi den fattige bonden Tevye. Han bor på sin gård på landet med sin kone og mange barn. Hans eldste tre døtre er i alderen for å gifte seg. Tevye er en mann av tradisjoner og prøver å påvirke hvem døtrene skal gifte seg med, men de har funnet sine egne unge menn som er langt fra Tevyes ønsker. Så gjenstår det å se om det blir tradisjoner eller kjærlighet som seirer…

Anmeldelse:

Det hele begynner en sommernatt med at gresshoppene synger, fuglene kvitrer og hanen galer. På taket sitter en felespiller og spiller. Alt er bygget på musikalen Spelemann på taket fra 1964, som er basert på historien til Sholem Aleichem om Melkemannen Tevje. Jeg har ikke sett musikalen men har hørt den fengende sangen ‘Om eg var en rik mann’, som jeg forbinder med vår egen Lasse Kolstad.

I hovedrollen treffer vi bonden Tevye, spilt av den israelske skuespilleren Topol. Elsker hvordan Topol spiller Tevye med stor pondus og karisma. Han spiller en veldig alkoholisert mann som har mye å stri med og kjemper for seg og sin familie med flasken som trøst i de fleste situasjoner. Vi kommer tett på livet hans der han bruker tid på å følge opp kone og barn.

Vi får se et land i endring med at revolusjonen kommer nærmere og at jødene etter hvert blir drevet på flukt og må utvandre til andre land og steder. Men til tross for at filmen skal skildre jøder, er det ikke veldig mye jødisk identitet i filmen. Med andre ord er dette skapt av en kar som sier han ønsket å være jøde, men som ikke er det selv. Men selv om filmen skal foregå i Russland er det heller ikke mye som binder filmen der heller. Det gjør at dette nok kunne tatt plass mange steder i verden, og du får ingen russisk følelse.

Fiddler on the Roof er regissert av Norman Jewison, som står bak en rekke andre kjente filmer som The Hurricane (1999), Moonstruck (1987) og Jesus Christ Superstar (1973). Elsker fotoet av spelemannen på taket der vi bare ser skyggen hans med solnedgangen i bakgrunnen. Dette er en meget kul effekt og utsøkt vakkert i både felespill og foto i det de smelter sammen.

Liker også de mange filmfortellervalgene til Jewison. Han forteller dette som en skikkelig historie og en kul film, heller enn å ta tak i hvordan teaterstykket gjør det. Her får vi ta del i dansescenene midt i sentrum, i stedet for at vi ser alt fra avstand som man gjør på scenen med perfekte og koreograferte nummere ment for å imponere.

Filmen er meget kult laget og fremstår som en svært forseggjort klassiker av den gamle skolen. Det gjør at denne filmen er med å spise kirsebær med de store. For de som elsket det kjente og kjære teaterstykket, er nok dette en storfilm av dimensjoner. Den minner litt om en film, skapt i samme ånd som Doctor Zhivago, bare som en musikal. Også her er det avsnitt og pauser med musikk og pausebilde innlagt i filmen. Filmen er vakkert fotografert og har mye kvalitet over seg.

Konklusjon
Dette er en herlig musikal med mye stemning og følelser. Det handler om livet og kjærligheten. Og selv om filmen er satt på starten av 1900-tallet, så føles dette som en veldig tidløs historie. Fotoet er gjennomført og regien sitter som et skudd. Handlingen er dog noe enkel og det er ikke mye tvister i fortellingen. Man skjønner også veldig raskt hvor dette tar veien, men likevel føles dette som en kul film å se.

Vi knyttes til rollefigurene og nynner med på de fengende sangene. Topol gjør en rolleprestasjon det lukter svidd av og spiller en rollefigur jeg omfavner i all sin varme og sjarme. Stemningen er også med på å prege filmen. Slutten er også noe vemodig og selv om filmen varer i 3 timer, så føles den langt kortere. Fra meg kommer det en stor anbefaling for deg som liker eldre klassikere eller filmmusikaler.

Filmkikk.no © Filmkikk 2025

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)