Film: Abigail (2024)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Skrekk
Land: USA
Regi: Matt Bettinelli-Olpin, Tyler Gillett
Spilletid: 110 min
Datoer:
| 2024-04-19 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4 av 6
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (14 kritikker)
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
Saftig genrelek med ilter ballerina.
Publisert: [ 17. April 2024 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingress: Når en gruppe kriminelle kidnapper en 12 år gammel jente, er det for å presse den rike faren hennes for løsepenger. Jenta oppbevares i 24 timer i et stort og gammelt herskapshus, men underveis denne natten, begynner det å skje ting ingen av dem hadde forutsett! |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse: Mang en moderne skrekkfilm har forsøkt å leke seg med genre, og undergenre, til varierende resultat. Abigail treffer selv sånn noenlunde godt. La oss bare slå det fast først som sist - Abigail er ikke noe vanlig jente, noe filmplakaten allerede kommuniserer til oss. Gruppen av kriminelle både mesterhjerner, og ikke fullt så mesterlige hoder, får nemlig et svare strev med å både håndtere Abigail, samt beskytte seg selv etter hvert. Denne innleide samlingen kriminelle består nemlig av alt i fra erfarne yrkesmilitære, via amatørtyver, og eks-narkomane. Dette gir videre grobunn for en del morsomheter i manus, for de som skulle like slikt. Undertegnede ler ikke akkurat så tårene triller, men har samtidig også sett verre. I rollene står flere mer eller mindre kjente navn, som Dan Stevens (Downton Abbey, Skjønnheten og udyret), Kathryn Newton (Freaky, Big Little Lies) og Angus Cloud (Euphoria) som dessverre døde i fjor sommer. I selve tittelrollen som Abigail ser vi Alisha Weir (Matilda: The Musical). Undertegnede synes dog at det er Melissa Barrera (Skrik 5 og 6) som imponerer og tar seg best ut, i rollen som den eksnarkomane småbarnsmoren Joey. Hun tilfører et ørlite lag av undertoner og menneskelighet til denne ellers nokså overfladiske gjengen. Den kidnappede og unge Abigail er forøvrig ballettdanser og veldig oppslukt av å gestikulere seg igjennom rommene i dette huset, gjerne til kjent klassisk musikk som ja, selvsagt… Svanesjøen. I tillegg er hun også farlig, veldig farlig. Filmen forsøker seg på noen nye retninger innenfor vampyrgenren som kanskje blir litt overraskende underveis, men som ikke slår helt beina under oss heller, for å si det slik. Spenningen og underholdningen ligger mest i disse krumspringene, og i den noe uforutsigbare måten noen av de tullete karakterene agerer på underveis. Filmen starter som et kidnappingsdrama, men utvikler seg til å bli noe langt mer vilt og blodig enn som så. Heldigvis er Abigail ikke redd for å pøse på med effekter og blod, samtidig som det likevel ikke helt slår inn dørene, verken innen genren eller som film generelt. Like fullt er dette en godt godkjent genreøvelse som i hvert fall forsøker seg på noe helt ærlig, nemlig å kun underholde og more, noe den altså klarer helt greit. |