---

Ingress:

Vi følger en kriminaletterforsker som er blitt grønnsak etter en ulykke. Han jobber med å løse kriminalgåter fra sykesengen og samarbeider her med en ung kvinnelig kollega for å prøve å løse en intrikat sak med en seriemorder som går løs i New York og legger igjen små spor som hint i en kode han dreper etter. I saken bruker etterforskeren i sengen den kvinnelige kollegaen som øyne for å få informasjon rundt på åstedene og han kverner på informasjonen og jobber med å finne et system i galskapen…

Anmeldelse:

Denne filmen husker jeg at jeg og en kompis så på kino på nyttårsaften. Vi storkoste oss på kino og hadde med hamburger inn i salen, selv om det ikke var lov. Det var også en spesiell opplevelse fordi vi var alene i salen og i kombinasjon med filmens mørke så var det noe som matchet.

Dette er et forsøk på en seriemorderfilm skapt i samme åndedrag som Nattsvermeren og æraen av etterforskerfilmer som blomstret opp på 1990 tallet og utover. Dette er et forsøk på en slik genrefilm med en ny vri på det hele. Om filmen lykkes med sine valg og prioriteringer kan diskuteres, men alt virker som grei skuring.

Filmen bygger på en bok, med samme navn som filmen, av den amerikanske forfatteren Jeffery Deaver. Det er en spennende sak vi følger. En seriemorder går løs og han etterlater en papirlapp på hvert mordåsted. Men til tross for en intrikat mordgåte, føles det som det mangler noe lim i blandingen. Dette blir noe stillestående. Filmfortellingen er ikke fengende eller spennende nok den heller.

Filmen begynner svært mørkt med et syn om en som får en stein i hodet. Hovedpersonen er i en ulykke som gjør ham lam fra livet og ned. Det er ikke alltid så lett å skjønne alt som skjer i filmen. Særlig siden ting i starten ser ut som det kan være en drøm eller lignende. Jo mer man ser, blir det klarere at det ikke er en drøm.

Det er mange scener fra sykesengen. Hovedpersonen ligger i sengen og prøver å bistå i etterforskningen. Han kan være litt påståelig og det gjør at de andre ikke liker ham så godt. Særlig siden han nærmest kommanderer dem rundt. Han er en grønnsak og ligger bare i sengen. Likevel er han en stor ressurs og bruker sin geniale hjerne til det godes sak. Det er forsikringsselskapet som betaler for behandlingen og stellet hans.

Blandingen er ganske kald og følelsesløs. Det er en iskald atmosfære med en musikk som ikke føles særlig appellerende. Den ene saken leder til den andre. Gjerningsmannen har holdt på lenge. Seriemorderen ligger ut sporene, og etterforskerne følger spent med og prøver å finne systemet i krimgåten.

Skuespillet i filmen er dog ganske solid, men filmen klarer ikke å omsette rollefigurene til noe interessant nok for filmfortellingen. Det gjør at filmskaperne ikke får nok ut av Denzel Washington i front og med på laget følger Angelina Jolie. Angelina Jolie er et pent fjes, men hun er ikke noen Jodie Foster på noe vis. Washington gjør en innadvendt rolle til ham å være. Her ligger han mer stille og bruker nærmest kun stemmen og fjeset sitt. De to i front finner mer og mer tonen. Likevel føles den seksuelle spenningen som svært tilgjort og kunstig.

Filmen minner om filmer som Seven og Nattsvermeren, men lykkes ikke like godt som de nevnte filmene. Den prøver å være veldig mørk, men der Seven og Nattsvermeren, hadde mer å spille på i historiefortellingen og skapte mer engasjement, føles dette mer tafatt og mindre sannsynlig og med flere seriemorderfilmklisjeer. Vi får også se en skremmende taxitur der sjåføren låser alle bildørene og de som sitter på begynner å 'freake ut'. Og slike små syn får vi flere av i filmen.

Konklusjon
The Bone Collector har lite fremdrift. Vi får en gjennomført kald, dyster og følelsesløs film. Den er mer avstøtende enn innbydende på nærmest alle vis. Regien kunne også vært bedre. Dette er bare mørkt og skittent, uten noe form for driv i thrilleren. Det gjør at filmen ikke fenger like mye som man først hadde håpet på. Utgangspunktet og konseptet er lovende, men filmen når ikke helt ut med budskapet.

Filmen føles for overkomplisert for å virke smartere enn det den er, men innholdet føles ikke snedig nok. Den har en del makabre scener, men filmen blir aldri direkte ubehagelig til tross for dette. Alt er litt i tåken nesten hele veien. Spenningen kommer dog til unnsetning mot slutten. Dette er filmens beste scener og momenter, og det redder inn noe av inntrykket.

[ Filmen kan i skrivende stund streames på TV2 Play ]