Vi følger noen kjærestepar på ferie i Sør-Amerika. Det er lett og ledig stemning. Den ene unge kvinnen er gravid. De blir kjørt ut midt i ingenmannsland av en taxisjåfør som først ikke vil nærme seg stedet, men blir betalt for at de likevel skal komme seg dit. De beveger seg derfra inn i jungelen. De har ikke dekning på mobilen en gang, noe som kommer hendig for en skrekkfilm nå til dags. Litt inne i jungelen møter de på noen innfødte barn og de finner en gjemt inngang som de følger. Det fører til ruinene og da de kommer dit kommer noen innfødte og jager dem opp på ruinene. De skyter til og med an av dem i hodet. Dette er bare starten på marerittet som venter dem…

Filmen åpner i mørket med en jente som er redd til desperasjonen. Vi får ikke se hva som skjer med henne men hun virker å sitte fast inne i en bygning. Så skriker hun i det bygningen lager en stor lyd. Deretter blir vi tatt med til stranden. Dette begynner ganske lyst i hovedhandlingen som mange skrekkfilmer gjør. Der ligger en del kjærestepar og slikker sol. Alt er fryd og gammen for dem. Så kommer det en tysk turist til dem og forteller dem om noen ruiner som ikke er på kartet. Han skal dit dagen etterpå og de kan få være med om de vil.

Regien er ved Carter Smith og dette er hans debutfilm. Han har laget en grei skrekkfilm som er proft teknisk laget. Manuset er skrevet av Scott Smith og bygget på hans egen bok fra 2006 med samme navn som filmen. Konseptet for filmen er noen mystiske ruiner og hva de skal romme. De befinner seg på toppen av ruinene. De har begrenset med mat og drikke. Alt går galt på denne ferden og mange blir raskt skadet eller død. Med andre ord spiller dette på mange av de typiske skrekkfilmklisjeene. De er fastlåst på toppen av ruinene og innbyggerne går helt krakilsk for at de ikke skal komme seg derfra. Det viser seg at alle som har vært i kontakt med noen slyngplanter må drepes. Men helt hvorfor er det du skal få se i løpet av filmen. Det hele har en bra mystikk og medfølgende uggen skrekkfilmstemning.

Skrekken består av drap, fallskader, ødelagte knær og det som verre er. Du får en del blod, skrekk og døde ting i filmen. Filmen er veldig typisk på mange plan, men er også noen overnaturlige momenter i filmen som fungerer seriøst nok i filmen. Det er mye 'nasty' vonde scener i filmen. En faller ned og brekker ryggen, noen må brekke beina hans og kutte dem av for at han skal overleve. Disse scenene får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Da får man se alt også av avkuttede og knuste bein i små glimt.

For mange som ikke er skrekkfilmfans så vil man kanskje avskrive filmen fordi den føles litt søkt og tilgjort, men om du først aksepterer at slik er det så er dette en ganske greit underholdende film. Den er ingen klassiker, men heller ingen stinker. Den fungerer bra etter intensjonen og gir deg okei og lett skrekk. Innholdet er bra hardcore. Fortellingen er også grei, selv om selve motivasjonen og det troverdige ikke er med på notene. Det er i alle fall en meget blodig og urovekkende trykket stemning i filmen. Dette er filmmusikken med på å befeste.

Konklusjon
Filmen er vel i sjangeren overnaturlig naturgrøsser. Dette er også urovekkende brutalt til tider og filmen glir litt over i psykologisk skrekk også. Liker ikke at filmen prøver å forklare noe, den bare mater oss med historien om disse svært spesielle ruinene. Skrekken er veldig bra i filmen og er god innenfor sin sjanger. Om du liker skrekk er dette grei skuring. Jeg strekker meg til en firer på terningen. Det er noen ting som er litt teit i filmen, men dette gir meg i alle fall en del grøss og det er det jeg var ute etter. Likte også at filmen var såpass hardcore. Så kan man elske eller hate filmen for nettopp de samme tingene. Alt er i alle fall godt laget og bygget opp som rein skrekk, selv om filmen kunne vært mer dramaaktig og dypere forankret i virkeligheten og med mindre klisjeer.

[ Filmen kan i skrivende stund sees på Netflix ]