( - )

Ekteparet James (spilt av Alexander Skarsgård) og Em (spilt av Cleopatra Coleman) er på en luksuriøs ferietur på en idyllisk øy når de treffer et annet ektepar som tar med dem med på en utflukt på utsiden av et strengt bevoktet hotell. Her får James og Em oppleve en helt annen side av øya og de som bor der enn det som var tilfellet fra innsiden av hotellet. Når en ulykke inntreffer får de derimot se den mørke og svært så merkelige siden av samfunnet. Alt er virkelig ikke så idyllisk og harmonisk som det ser ut til...

Sønnen til David Cronenberg, Brandon, har for alvor fått fart på regissør-karrieren sin, noe rollelisten til denne filmen fint er et bevis på. Og selv om denne filmen ikke traff meg like godt som den kanskje traff andre, så hyller jeg forsøket og originaliteten som «Infinity Pool» utstråler på godt og vondt. Det er befriende å se en film som virkelig makter å krype inn under huden og gi meg et ubehag som ikke bikker over i kvalme eller får meg til å snu meg bort. De filmene som sørger for at ubehaget bikker over er ikke filmer jeg klarer å finne mye godt i, men i denne filmen bor det heldigvis en god del å la seg begeistre over.

Og som nevnt er det originaliteten og motet som står bak å lage en film som dette som virkelig stikker seg frem med positivt fortegn. Filmen har meg grepet og interessert, selv om den også faller litt igjennom i akt to og tre og dermed beveger seg litt over i et mindre interessant terreng. For å dra en litt obskur og merkelig sammenligning så har filmen «Us» litt av samme nysgjerrighetspirring i akt én som denne filmen, men den klarer å høyne innsatsen og får igjen for det gjennom akt to og tre. «Infinity Pool» er ikke på samme nivå og skuffer meg litt etter den særdeles spennende og lovende starten.

Men dette er ikke regissør Brandon Cronenberg sin feil. Ei heller Alexander Skarsgård (kjent fra «True Blood» og «The Legend of Tarzan») eller Mia Goth (kjent fra «X» og «The Cure of Wellness») gjør skam på seg eller sine roller. Joda, Goth sin rollefigur ER litt masete og enerværende, men i denne filmen så fungerer det og bidrar til at historien bindes godt rundt både henne og Skarsgård sin rollefigur.

Det er noe her, men jeg synes Cronenber sliter med å holde det spennende og interessant lenge nok til at jeg synes at filmens helhet er god nok. Stemningen er i hvert fall intakt fra start til og slutt og det er nettopp det punktet som gjør at jeg holder meg engasjert selv om det begynner å skje ting som jeg ikke helt liker.

Konklusjon:

Dette er en film som på klassisk vis deler sitt publikum. Jeg havnet litt under gjennomsnittet, men om filmen hadde lagt seg på samme kurve som den startet på så tror jeg at dette ville blitt en knakende god og interessant film. Gode skuespillere og en artig historie til tross, dette blir litt skuffende i lengden. Terningkast tre (av det svake slaget).