| Logo
Kino-anmeldelse av One Life - Film (2023)
( + )
Film: One Life (2023)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Drama Biografi Historie
Land: England
Regi: James Hawes
Spilletid: 109 min
Datoer:
| 2024-06-07 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.1 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
One Life
  The Guardian
  Collider.com
  RogerEbert.com
+   Filmkikk.no
  Commonsensemedia.org
  EmpireOnline.com ( Empire Magazine )
  Timeout.com
Andre filmdatabaser
  7.4 Letterboxd.com
Ratinger fra Filmkikk-Redaksjonen
+   Tore
Tips oss om manglende kritikk på filmen:
AnmeldelselinkKarakterSkala
| |



Anmeldelsen:

En helt får sin velfortjente biopic.

Publisert: [ 5. Juni 2024 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Ingress:

Sir Nicholas Winton var en vanlig forretningsmann som under en tur til Praha i 1938 får et kall. Han vil forsøke å redde flest mulig barn fra den okkuperte byen. Winton allierer seg derfor med øvrig hjelpemannskap, inkludert flere andre briter, og når krigen nærmer seg, går de inn i et kappløp med tiden for å få brakt flest mulig barn til Storbritannia før toglinjene blir stoppet av nazistene. 

Anmeldelse:

Vi har alle hørt historien om Oscar Schindler, ikke minst igjennom Steven Spielbergs udødelige klassiker. Men før Schindler var det altså blant annet denne Nicholas Winton, en brite hvis samfunnsposisjon, kontakter, familie og hjerte, fikk ham til å jobbe hardt for hjelpetrengende barn. 

I filmen følger vi ham vekselvis i 1938, da han startet sitt enestående arbeid, samt i 1988, 50 år senere. Han hjemsøkes stadig av tanker rundt hvordan det gikk med barna han reddet, for ikke å snakke om alle han ikke fikk gjort noe for. Som person er han rolig, beskjeden og alt annet enn oppmerksomhetssøkende, og både hyllest og offentlig ros for sin innsats, glimret lenge med sitt fravær. 

Men så blir han kontaktet av britisk tv som gjerne vil ha ham med på et stort og kjent direktesendt tv-show. Her blir han koblet med flere av de barna han hjalp, nå selvsagt godt voksne mennesker. Og det er først her han klarer å akseptere at hans innsats med å redde 669 barn, var en stor seier. 

I hovedrollen som Winton står Anthony Hopkins, en skuespillerbauta det er umulig å si noe på. Hans spill, og personlighet, kler rollen ypperlig, som litt lavmælt, rolig og introvert.

Som skuespiller gjør han altså så utrolig mye, men med så utrolig lite, i blikk, lavmælt stemme, kroppsspråk, med mer. Det er en stor fryd å se ham utføre sitt yrke!

Mot ham spiller også andre kjente navn. Lena Olin spiller hans kone, Helena Bonham Carter er hans mor, Johnny Flynn er den yngre Winton, mens Jonathan Pryce er en kollega og venn. 

Regien til James Hawes, som har gjort mest tv-serier, er ganske streit, solid og klassisk. One Life oppleves som en forholdsvis veldig klassisk biopic, hvor fortellerspråk, narrativ utvikling og tempo er sakte og bedagelig, og tidvis utdragende og smått repeterende. Regien er med andre ord blant det minst interessante ved filmen, i en film som for øvrig er utrolig emosjonell og sterk i seg selv, med en historie som gjør ekstra inntrykk i våre egne krigsdager. 

One Life er umulig å forholde seg nøytral til. Historien om Nicholas Winton og hans innsats fortjener i aller høyeste grad et slikt hyllestportrett, og hvor Hopkins i rollen seiler skuta solid i havn. Historien når nye emosjonelle høyder mot slutten i en scene som garantert vil bløtlegge enhver som ser filmen. En solid og folkelig film, som for noen kanskje blir i overkant sentimental og velkjent i stil og form. Historien får uansett en ekstra hard, rørende og viktig etterklang i vår tid. 

(Foto/Copyright: Nordisk Film Distribusjon)

Filmkikk.no © Filmkikk 2025

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)