---

Ingress:

I et magisk kongerike kalt Rosas er de så heldige at de har en konge som under en sermoni oppfyller et ønske til en av befolkningen. Noe som høres idyllisk ut er kanskje ikke fullt så idyllisk likevel. Når en ung jente ved navn Asha ønsker seg noe til en stjerne skjer det noe magisk, og plutselig har hun en stjerne ved sin side som skal hjelpe henne med å bekjempe kongen i Rosas. Noe som selvfølgelig ikke er så lett siden kongen er en svært god trollmann med krefter langt forbi det å innfri et ønske.

Anmeldelse:

Jeg har alltid sett på de klassiske Disney-filmene som store begivenheter i filmhistorier. Det er absolutt slik at flere av filmene som fint kan plasseres på et museum og stå der med hodet hevet. De siste årene har det derimot vært litt variende kvalitet gjennom enormt gode filmer som «Moana» (eller «Vaiana» som den heter i Norge) til gode filmer (som «Zootopia» eller «Zootropolis» som den heter i Norge) til litt mer lunkne og forglemmelige filmer som «Tangled» («To på rømmen» på norsk) eller den helt forferdelige «The Wild» («Villdyr» på norsk). Variasjonen har vært stor, men pilen har med de siste filmene pekt oppover helt frem til denne filmen.

For selv om «Wish» (på norsk kalt «Ønske») tar en velkjent formel med kongerike, magi og snakkende dyr med i gryta, så er det verken rollefigurer eller historie nok til å få meg som voksen helt med på turen. Jeg så denne filmen med minstemann i huset og heller ikke han drar frem denne filmen når han snakker varmt om filmene han gjerne vil se igjen og igjen. Ja, den er dessverre altfor forglemmelig og det er nok det som gjør at jeg ikke finner altfor mange gode ord å si om den. Filmens beste attributt er hvordan den er tegnet og ser ut. Det er ikke helt ulikt de siste animerte Spider-Man-filmene som har gått sin seiersgang over hele verden, men det er heller ikke like spenstig eller dristig. Det er kanskje litt for sikkert hele veien og med tanke på at også filmens historie også kjører det litt for sikkert, er det ikke mye som gjør at jeg jubler et stort hurra for denne animerte Disney-filmen. Regissør Chris Buck har tidligere stått bak Frost-filmene og mye av den samme følelsen ligger gravd ned i denne filmen. Jeg har ikke altfor mye til overs for Frost-filmene heller, men de har litt mer å gå på gjennom rollefigurer og historie enn denne filmen evner å bringe til bords.

Det er riktignok veldig hyggelig å se en film som går litt tilbake til røttene, men det er ikke så veldig mye spennende som foregår innenfor denne hyggelige rammen. Jeg tenker at jeg har sett det meste fra før av og det er ikke nok «nytt fyll» til at dette blir noe annet enn en helt OK affære. «Wish» er en film som ikke altfor mange snakker om, og jeg kan skjønne hvorfor. Det er en grei film på en søndag med familien, men det holder fint å se den ene gangen – noe også minstemann har bekreftet.

Konklusjon:

Disney forsøker å gjøre gull av tidligere gull, eller noe sånt. Det ser og lyder godt, men utenom det så er det ikke mye jeg får ut av denne filmen. Terningkastet blir en sterk toer, uten at det direkte er en dårlig film. Jeg tenker nok mest at det ligger en skuffelse over det jeg har sett, og at det godt kan hende at denne klatrer på min personlige liste ved et eventuelt gjensyn. Det dumme er bare at den er så forglemmelig at jeg ikke tror det blir noe gjensyn. Så for nå står terningkast to som dommen min over Disneys seneste bidrag til animasjonen.