---

Ingress:

Filmen åpner med flere nyhetsreportasjer som dokumenterer Firefly-familiens morderiske bedrifter. Det avsløres at Baby, Otis og Kaptein Spaulding overlevde skuddvekslingen med politiet. Foran dem står rettssaken mot dem og den er dekket av alle nyhetskanaler. Det kommer protester og de insisterer på at de tre er uskyld. Men til tross for at mange vil ha dem som frie sjeler blir de dømt til livsvarig fengsel. Kaptein Spaulding blir henrettet kjapt, men Otis kommer seg unna og prøver å befri Baby ved hjelp av Otis sin halvbror, Foxy. Det er duket for siste kappittel om Firefly-familiens siste krampetrekninger og herjinger…

Anmeldelse:

Dette er den tredje filmen til Rob Zombie i hans Fireflytrilogi om Otis Driftwood og Baby Firefly. De andre filmene i serien er titler som House of 1000 Corpses fra 2003 og The Devil's Rejects fra 2005. Tredje film kom ikke før i 2019 og er en film jeg har villet se lenge, men som jeg har spart litt. Nå er ikke Fireflytrilogien blant mine ynglingsfilmprosjekter å se, men det er noe i meg som gjør at jeg må se ferdig det jeg har begynt på og har en veldig nysgjerrighet på å se hvordan det går videre med filmer, også innenfor litt mer ‘voldsomme’ områder. Jeg synes først film var ganske grei å se og andre film leverte bedre, derfor var jeg spent på hva tredje omgang ville by på.

Filmen begynner med et litt dokumentarisk preg. Det er noe litt skittent og røft preg på filmen. Det er fokus på å sjokkere og skape en ettersøktstemning i filmen. Vi har med ganske skumle typer å gjøre. Rob Zombie er en kunstner som ikke går på kompromiss med noe når han lager film eller musikk. Han lager filmer uten å bry seg om hva andre synes om at det blir mye blod, gørr og mørke saker. Det liker jeg litt at han også finner sitt publikum utenfor det mer populistiske kinolandskapet med de store blockbusterne som skummer fløten.

I front finner vi Bill Moseley som spiller Otis med sitt lange hvite hår der han nesten ligner litt på Sean Connery. Sheri Moon Zombie er også profilert i sin rolle som Baby Firefly. Ellers medvirker også Danny Trejo, Clint Howard og skrekkfilmlegenden Sid Haig, som også del av Rob Zombies Firefly-trilogi. Haig har et særegent utseende, men det synes at han har sett sine bedre dager i filmen. Likevel gjør han inntrykk og setter sitt preg på filmen som kom ut bare få dager etter hans død.

Denne tredje filmen har ikke like mye juice som den andre filmen hadde. Disse galningene filmen handler om er også med å sette sitt preg på filmen. Skuespillet blir jo da der etter, men det passer litt inn i settingen med veldig utagerende og psykopatiske kriminelle. Handlingen er ikke veldig tilsnørt med mye innholdsrikt materiale og historiefortellingen kommer mer i andre rekke i denne oppfølgeren. Men like fullt er filmen skapt med samme grov horrorstemning som de to foregående. Vi snakker blod, gørr, avskjært hud og annet brutalt krydder som er med å gi deg et dystert bilde av den sinnssyke familien som filmene følger.

Filmen er greit laget teknisk sett. Enkelte fotomontasjer er mer forseggjorte i filmen enn andre. Som rockesekvelsen på et diskotek med bruk av speillignende effekter og mye bruk av farger. Liker musikken i filmen som minner litt om John Carpenter-aktig med synth, noen metalmomenter med innslag av litt mer lystige meksikanske rytmer etter hvert og noe hippiemusikk. Det er mye nærfoto i filmen med fjes i fokus. Det gjør at vi kommer tett på rollefigurene, men det føles også litt for tett på til tider og det føles som om filmskaperen maskerer noe. Plottet er ikke allverdens og det blir mye fokus på dialog i scener. Det virres med kameraet og kameraet har en del kjappe bevegelser.

Konklusjon
Filmen åpner greit og har ellers noen kule partier, men i det store og det hele fenget ikke denne filmen maksimalt på noen måte. Den føltes heller litt tung å se og fortonte seg mer som lekser enn en voldsunderholdningsfest som jeg hadde håpet på. Med andre ord lykkes ikke filmen særlig godt med det den prøver seg på. Dette blir selv for tamt for filmens beste og den er også litt for lang med en spilletid på nesten 2 timer.

Jeg likte nok best film nummer to i denne serien og føler nok denne ikke når opp til den på noe vis. Dette ble mest et tredje verk i serien som ikke føltes sterkt nok og burde vært mer gjennomarbeidet før det filmen startet sin innspilling. Det er for lite handling som er noe og selv sjokkfaktoren kunne vært høyere. Og det er jo noe av det Rob Zombie prøver å etterstrebe med disse filmene.

Det blir noe drapsvold mellom slagene, men det tar relativt lang tid før filmen kommer skikkelig i gang. Føler filmen ønsker å være voldsom og prøver og sjokkere, men blir dessverre litt traust og søvnig i lengden. Enden på visen er ikke så god den heller der jeg ikke skal avsløre hva som skjer annet enn at det ikke går rett vest. Det gjør at jeg føler meg litt snill når jeg ruller en superforsiktig treer på terningen.

[ Filmen kan i skrivende stund streames på Amazon Prime ]