|
Anmeldelse av Milo på Mars [ Mars Needs Moms ] - Film (2011)
|
Film: Mars Needs Moms (2011)
Kategori: Animasjon, Action, Komedie, Sci-Fi, Eventyr
Land: USA
Regi: Simon Wells
Spilletid: 88 min
Datoer:
| 2011-06-03 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.7 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Rot og svakheter på Mars
Publisert: [ 1. Juni 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Ni år gamle Milo krangler og er uenig med sin mor. En dag finner han imidlertid ut hvor mye han faktisk trenger og er glad i sin mor da hun blir tatt av marsboere som vil stjele hennes morsegenskaper. Disse egenskapene trenger de nemlig til sine egne barn som titt og ofte plopper opp av jorda, som poteter. Mangelen på mødre er derfor stor og menneskene er de som rammes. Lille Milo klarer å gjemme seg i romskipet og blir med til Mars hvor han må igjennom litt av hvert i sitt forsøk på å redde moren sin. |
|||
|
Anmeldelse: Det er produsentene bak ’A Christmas Carol’ og ’Polarekspressen’ som også står bak ’Mars Needs Moms’. Dette er altså en Disney-produsert film, noe som dessverre vises så alt for godt. Den kvalmende moralske forutsigbarheten og det sukkersøte kjernesunne ligger som tykk graut over filmen, noe som vel egentlig, igjen dessverre, var som ventet. Det sikreste kortet for Disney er altså også denne gang forutsigbarheten som trengs for å tiltrekke seg småbarnsfamilier, med overbeskyttende foreldre, over hele verden. Utover dette er det da litt snadder, rent filmatisk. Det er både litt befriende og interessant å se klare menneskelige figurer i aksjon, og ikke bare stiliserte og plastikkaktige, som i ’Toy Story’ og andre animasjoner. Spesielt karakteren Gribble er meget bra laget og ser tidvis mer ut som et menneske enn en animasjon. Verre er det med enkelte andre karakterer som igjen faller mer i ”plastikk”-fella, og sammen med de enkle romvesenene blir ikke karaktergalleriet like sterkt, morsomt og interessant som det er i blant annet nevnte ’Toy Story’. Såpass variert er de animerte karakterene at det virker både uferdig og som om helt forskjellige mennesker har laget hver sin karakter. Ikke bra. Historien er dessuten i stor grad sær og rar. At marsboerne trenger en menneskemammas oppdragelsesegenskaper for å handskes alle sine egne unger faller ikke bare på sin egen urimelighet, det vitner også litt for mye om idétørke blant manusforfattere i Hollywood. Historien er dog basert på en kjent barnebok, men et sted i filmversjonen har det skjedd et og annet som trolig gjør filmen svakere enn boken. I forhold til sine animasjonsbrødre- og søstre, er ’Mars Needs Mums’ ganske todelt. Dens moralske straighte handling er så tydelig at den nærmest virker mot sin hensikt, man blir både frustrert, skuffet og fort lei. Filmen har ellers ikke utover dette en like sterk og engasjerende historie, humor og sjarm som mange andre liknende filmer. På den annen side er den derfor nettopp totalt ufarlig, for så vidt hjertevarm og gir oss tidvis vakre enkeltscener og animasjon som er en fryd for øyet. Summa summarum blir ikke dette til et uforglemmelig animasjonsunivers, dog kan den funke til halvannen times lett underholdning, for dem som tar til takke med (kun) dette. |
|||
