---

Ingress:

Vi skal til kystbyen Midwich i California. Innbyggerne holder på med et arrangement i byen, i det alle plutselig faller om på bakken. Det gjelder også dyrene. Myndighetene blir koblet inn og det viser seg at alle som går innenfor bygrensen slukner automatisk. Men etter en stund våkner alle til live igjen. Det som også skjer er at alle kvinner blir gravide. De føder noen barn med blondt hår. Det skal vise seg at disse barna ikke er til å spøke med og har sin egen agenda i byen…

Anmeldelse:

Jeg har hatt Village of the Damned en stund i hyllen på Blu-ray. Det var nesten jeg så den for et år siden, men da streiket blu-ray-spilleren min, så det ble en DVD i stedet. Men nå var tiden klar for Village of the Damned. Jeg kan jo legge til at jeg er stor fan av John Carpenter og da særlig Halloween og The Thing, men er også svak for They Live og The Fog, og liker de andre filmene greit. Village of the Damned var et hull hos meg i filmografien til Carpenter, og det tettet jeg nå. Mine forventninger til filmen var i grunnen ganske høye. Forventet potent skrekk av gammelt merke. I løpet av denne anmeldelsen skal du få vite om filmen stod til forventningene.

Dette er en gjenninspilling av en film med samme navn fra 1960. Begge filmene er i sin tid også basert på boken The Midwich Cuckoos fra 1957, skrevet av John Wyndhams. Regien er ved selveste John Carpenter, og med det får man en del forhåpninger om deilig skrekk. Filmen er dog relativt enkelt laget uten den helt store kjærligheten til filmmediet. Dette er mer rett frem og det ser mer ut som om John Carpenter har utabreidet filmen mer på rutine enn noe han virkelig ønkset å lage. Fotoet er ikke stort å skrive hjem om, men det er noen sekvenser i starten der fotograf Gary B. Kibbe kommer med noen kule naturfoto sett fra luften. Disse gir litt tilbake til filmen, selv om resten føles veldig tradisjonelt utført.

Skuespillet er utført av en del kjente navn på blokka. Vi snakker Christopher Reeve som supermann i filmene, Kirstie Alley fra TV-serien Cheers og Star Trek 2, Linda Kozlowski fra Crocodile Dundee og sist men ikke minst, Mark Hamill som Luke Skywalker fra Star Wars. Denne gjengen klarer å skape noe dynamikk i filmen, men filmen gir dem relativt lite å spille på. Det gjør at de mer blir kjente fjes å hvile øynene på mer enn at filmen berikes mye av deres tilstedeværelse.

Filmen åpner med en kraft som beveger seg over en bygd. Etter en ganske rolig dag faller alle bare plutselig om og vi lurer på hva som har skjedd. Alle som går over en strek inn til landsbyen faller sammen. Du lurer på hva som egentlig foregår. Det er litt rare ting som skjer. Filmen kommuniserer en stemning om at noe er galt. Alle får unge i bygden. Vi får den litt nakne musikken til John Carpenter for å bygge stemning. Men etter denne greie oppbygningen så går filmen seg litt fast. Det skjer dog fint lite i filmen. Dette er ganske så traust og gammeldags lagt opp.

Barn har alltid vært noe som brukes i skrekkfilmer. Vi har sett det før i Den sjette sansen, Children of the Corn, Pet Sematary og The Omen, for å nevne noen. Dette er nok mest i Children of the Corn-land av de overnevnte. Føler filmen heller ikke klarer å ha nok å spille på. De skumle barna er nok filmens store trekkplaster. Alle barna har likt hvitt platinablondt hår. De har noen sci-fi-øyne med noe som minner om fargelysende pupiller i øyene som beveger seg når de tenker og bruker sin kraft. Der ser alt aktivt i hjernen. De får voksne til å skade seg, som å putte armen i en kokende gryte med mer.

Konklusjon
Village of the Damned er en ganske tam forestilling og mangler en del momentum. Den blir for langsom og stillestående. Jeg etterlyser skrekkelementer og det man får er alt for lite skremmende eller urovekkende. Med andre ord ble jeg ganske skuffet, og hadde forventet mer av Carpenter enn dette. Det eneste filmen hadde var noen skrekkscener rundt barna. Men ungene var ikke skremmende nok, selv om de kan få alle de fæleste ulykker til å skje rundt dem. De er jo svært dødelige og dette burde filmen brukt mer til å skape action og skrekk. Det er dog en del mer action mot slutten, men ikke nok til å bare redde stumpene. Jeg ruller en forsiktig treer for denne filmen som jeg ikke kommer til å se igjen. Den har som sagt noe, men ikke nok til å fenge meg mer enn en film som var okei å se.