![]() |
Film: Let Me In (2010)
Kategori: Grøsser, Romantikk, Drama
Land: USA
Regi: Matt Reeves
Spilletid: 116 min
Datoer:
| 2010-10-01 | Kinopremiere | USA |
Mediarating:
![]() |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (20 kritikker)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
Hollywoodremake som Indievampyrfilm
Publisert: [ 14. Juni 2024 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingress: Vi skal til New Mexico i USA på starten av 1980-tallet. Der følger vi Owen som lever sammen med sin alkoholiserte mor. Han er på vei inn i puberteten, men har få eller ingen venner og sliter med massiv mobbing i skolehverdagen. En dag flytter det inn en jente i nabolaget hans. Hun heter Abby og Owen begynner å få sansen for denne jenten, selv om hun viser å ha sine mørke sider. Hun lever også et litt ensomt liv sammen med faren sin. Owen blir med det trukket mer og mer inn i Abbys mørke verden… |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse: Dette er en gjeninnspilling av den svenske, supre og litt annerledes vampyrfilmen ved navn: La den rette komme inn. Starten på filmen gir oss en dyster forestilling. Filmen har en veldig seriøs setting. Det er også et veldig mørkt fotoarbeid som preger filmen. Musikken er basspreget og er litt difus til tider og gir et mer et lydbildepreg mer enn den mer typiske filmmusikken. Jeg liker veldig godt den mørke stemningen i filmen. Det er også en del dramafealing over filmen, som det også var i den svenske originalfilmen. I starten er det ikke så lett å si helt hva som kommer til å skje, men for deg som har sett den svenske filmen er det ikke mye nytt å spore her på handlingsplanet. Det er ikke så mye dialog i starten av filmen og det fåmælte preget fortsetter utover i filmen. Jeg liker både foto og klipp, som fungerer veldig godt sammen. Dette er laget med en viss porsjon filmkjærlighet. Jeg liker hvor filmen tar oss. Du får noen blur effekter over bildet i starten, i takt med en pustemaskin. Denne scenen setter stemningen og gir et mytisk friskt pust på åpningen av filmen. Det er en god porsjon indiefilmvibber over Hollywood-remaken, og det synes jeg kler vampyrfilmen. Skuespillet er også gjennomført med Kodi Smit-McPhee i hovedrollen som en flott barneskuespillerrepresentant som kler mobbestempelet. Chloe Moretz spiller den andre hovedrollen. Ja, det er indrefileten fra Kick-Ass filmene. Her spiller hun også bra, men er ikke like 'bad ass' og kul. Filmen er regissert av Matt Reeves, som hadde regien på skrekkfilmen Cloverfield fra 2008. Det er ikke ofte at jeg er så entusiastisk for remakes, men denne hadde livets rett. Filmen ligner en del på den svenske, bare under amerikanske forhold. Jeg synes dog at den svenske versjonen er best, men denne er ikke så dum den heller. Filmskaperne har klart å fange litt av uttrykket og stemningen fra første film, men med å lage en film som tilbyr en litt ny filmpresentasjon og innpakning. Originalfilmen var litt mer snø og skandinaviskhvit. Denne er mer mørk og dyster. Konklusjon Har ikke skrevet så mye om hvordan filmen er som en vampyrfilm, men der klarer den seg ganske bra. Dette er langt unna Bram Stokers Dracula og fokuserer mer på historiefortellingen, rollefigurene og det såre, mer enn å skulle alltid servere oss vampyraction. Misforstå meg rett, for du får det også, men litt mer i moderate mengder utover i filmen. Med andre ord har filmen spart litt på kruttet og det er i seg selv et bra tegn i mange filmer. Slutten er også ganske spennende, selv om man kanskje ikke trenger å være rakketforsker for å gjette hva som skjer. Jeg er likevel litt delt i synet på denne remaken. En del i meg liker dette veldig godt, men på samme vis så tilfører ikke dette så mye nytt utover den første filmen. Derfor holder jeg litt tilbake og premierer filmen med et svakt terningkast fem og en god anbefaling om det enten er lenge siden du har sett den svenske filmen eller at du av en eller annen grunn må ha Hollywoodfilm i stedet. Men filmen vugger tilbake mellom sterk fire og svak fem på terningen hele veien, så dette er absolutt solide saker, men første film er bedre og den fikk full pott av meg. |