Film: Sous la Seine (2024)
Aldersgrense: 16 år
Kategori: Action, Grøsser
Land: Frankrike
Regi: Xavier Gens
Spilletid: 104 min
Mediarating: 3 av 6
|
|||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (4 kritikker)
|
|||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
Drapshaien under Paris
Publisert: [ 13. Juni 2024 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||||||||||||||||||||
Ingress: Vi følger forskeren Sophia som er merker en hai i det hai spiser opp hele crewet hennes under et forskningsoppdrag. Sommeren 2024 befinner Sophia seg hjemme i Paris. En dag hun er ute begynner sensoren til haien å gi liv fra seg. Haien befinner seg i Pariselven. Og det blir ikke bedre av at et stort triatlon skal arrangeres med åpningsetappen i Pariselven. Borgermesteren vil ikke avlyse. Gjett om det blir blodbad? |
|||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse: Alt starer med at en kvinne og hennes ektemann er ute på havet og skal dykke nær en strandet hval. Hvalen begynner å blø og haier strømmer til. Ektemannen prøver å spidde en av haiene. Det skulle han ikke ha gjort fordi haien kommer tilbake og angriper han. Det gjør at kona havner hopper i vannet, men da hun kommer ut i vannet, ser hun bare ektemannens arm ligge i vannet med gifteringen må. Det er alt som er igjen av ham. Like etter kommer en stor hai og hun skyter den for å merke den, og haien prøver å svare med å dykke raskt. På vei ned setter noe skrot seg fast i haien og det surrer seg inn i kvinnen. Hun blir med ned i dypet men klarer på mirakuløst vis å komme seg løs og opp til overflaten. Etter denne starten beveger vi oss tre år fremover i tid til Paris. Der følger denne kvinnen i jakt på haien som hun merket… Det er laget en del haifilmer, men ikke alle er like gode. Det er nesten bare Haisommer som holder skikkelig mål og så var Deep Blue Sea ganske så grei. Denne filmen er tidvis inne på noe og er tydelig en haifilm som prøver å kjøre showet. Filmen blir presentert som en Netflix-film og den er i så måte mer billig haifett enn velsmakende indrefilet. Det er heller ikke enklere av at hele filmen foregår på fremmedspråket fransk. Det er ikke et høyt handlingstempo i filmen som på mange måter mangler spenningsmomenter som kunne ristet oss litt og gitt oss en større grunn til å kose oss mer. Det hjelper heller ikke så mye at manuset er syltynt som billig dopapir som ikke tørker en dritt. Det er dog mye vann i filmen og haier, men det hjelper fint lite når filmen nærmest aldri har en liten nerve å skilte med. Det hjelper heller ikke mye at alt er så til de grader forutsigbart heller. Jeg kan tilgi at en haifilm ikke er særlig fornyende og original, som denne viser til gangs at den ikke er. Det mye skriking og panikk uten at filmen blir det grann spennende av det. Rollefigurene er også veldig stereotypiske. Du får en smart forsker, en ond borgermester som nekter å høre på fornuft og en politimann som går langt for å være en helt. Som haifilm er dette tidvis greit og tidvis føles filmen billigere enn en klesklype fra Temu. Det er jo ikke veldig rart, da filmen nok er laget på sparsomt budsjett. Noe ser kult ut i filmen og annet føles mer b-filmaktig. Vi får dog se en del haier tidlig i filmen og underveis er haien en del med. Haien ser ganske grei ut men haiactionen kunne vært kulere. Noen undervannsscener er dog ganske så kule. Dette er forsøk på en katastrofefilm med en stor hai som svømmer opp Paris-elven, Seinen. Med andre ord er det en hai under Paris, og haien får mye på menneskekjøtt på menyen. Og det hjelper selvsagt ikke mye på klokskapen til de mange svømmerne som skal ut å ‘kose’ med haien. Slike scener er med på at du nesten bare sliter av alt håret i frustrasjon. Føler også at rammehistorien ikke holder mål på noe vis. Med andre ord er det ingenting som binder sammen filmen. Konklusjon |