( - )

Innen fotball så finnes det alltid underdogs, men det er ikke mange underdogs som landslaget til Amerikansk Samoa. Dette er landslaget som etter et rekordtap innen internasjonal fotball (31-0 tap mot Australia) ble sett på det som det verste landslaget noensinne. Inn entrer så en trener som ingen vil ha, men som har erfaring fra et godt nivå fra fotball i USA, og med ett er det kanskje håp for det håpløse landslaget? Kan de klare å kassere inn på det hårete målet om å score ett mål mot motstanderne sine?

Jeg husker ikke hvor var jeg var eller hva jeg gjorde, men jeg husker at jeg synes det var oppsiktsvekkende da jeg leste at Amerikansk Samoa hadde tapt 31-0 mot Australia i en kvalifiseringskamp til VM i fotball for herrer i 2001. Det kuliminerte med at bunnplasseringen på FIFA-rankingen også var et faktum og dermed ble hele landslaget hånet av de aller fleste med litt erfaring fra fotball på et greit nivå. Det er denne kampen og den sumpen som laget lå i de følgende årene som er bakgrunnen for filmen «Next Goal Wins», hvor en amerikansk trener blir ansatt 10 år etter tapet for å sørge for at dette landslaget faktisk skal klare å score et mål mot en motstander.

Ja, det er klassisk underdog-historie som er fundamentet i denne historien fortalt gjennom øynene til komiker og regissør Taika Waititi (som er mannen bak «What We Do in the Shadows» og «Thor: Ragnarok»). Det er faktisk en så klassisk underdog-historie at jeg ser enormt mange likhetstrekk med filmen «Cool Runnings», som gikk sin seiersgang på VHS i mine yngre dager. Ikke bare er det en historie om et folk og en kultur utenfor komfortsonen sin innen idrett, men det er en fortelling om å reise seg mot alle de som ler av deg og faktisk gjennomføre og oppnå et mål som kan virke som en selvfølgelighet for de aller fleste andre som bedriver akkurat denne idretten.

Taika Waititi har gått inn for å fortelle en historie om ulike personligheter, kulturkrasj, glede og en mer simpel tilnærming til verdens aller største idrett, som også har et alvor dysset ned av artige rollefigurer og en mer barnevennlig inngang til noe som er alt her livet for enkelte personer – enten det er som spiller, trener eller annen rolle i støtteapparatet. Med to barn som spiller fotball og med en amatørkarriere selv bak meg for maaaange år siden, så har jeg selv fått oppleve hva fotball har betydd for meg hele livet. Fra lek til alvor videre til lek og underholdning gjennom tilværelsen som tilskuer. Stolthet og samhold er fellesnevnere for hva fotball kan føre til, men da jeg selv tapte 18-0 i barndommen så skjønner jeg at det er vanskelig å svelge et så overveldende resultat som barn, og man da kan bare forestille seg hva et 31-0 tap i internasjonal topp-fotball kan ha gjort med selvtilliten både til laget, støtteapparatet og til nasjonen som trofast heier frem sine spillere. Det er ikke det at denne filmen fokuserer altfor mye på dette, men det ligger over hele nasjonen som et sår som Taika Waititi pent steller med på en fin måte. Ikke bare fremmer han nasjonens landslag i fotball, men han klarer også å sette natur og kultur frem i lyset og fortelle en historie om stolthet og samhold på utsiden av det å spille fotball.

Men selv om Waititi er god på å sørge for at vi som publikum ikke kjeder oss samtidig som det er leksjon i nasjonen som er Amerikansk Samoa, så føles det meste for trygt her. Det har det Disney-sløret hengende over seg som gjør at filmen kan ses av hele familien uten at man føler at piggene er ute eller at man kan ende opp med å føle seg krenket eller forbannet. Det nærmeste vi kommer er en trener som er litt for glad i alkohol, men til og med det er noe som blir taklet på en måte som gjør at man humrer av det i stedet for å se alvoret i et slikt problem.

Konklusjon:

I en film som på klassisk vis forteller underdog-historien om et landslag i fotball som kun ønsker å score et mål i en tellende kamp, ledet av treneren som ingen vil ha (men som helt klart har talentet for jobben han gjør), gjør ikke Taika Waititi noen stor feil. Men de mer alvorlige sidene ved denne fotballhistorien blir dessverre aldri tatt opp i en annen grad at man anerkjenner at de er der. Det er litt for trygt og vennlig til at det blir en historie jeg kommer til å huske i lang tid, men det er en velfungerende film som treffer der den skal. Terningkastet blir dermed en svak firer.