( - )

Vi følger den japanske kamikazepiloten Kōichi Shikishima. Han overlever, men i det han vender tilbake, møter et i hjel-bombet Tokyo alla 1945. Og som om det ikke skulle være nok er det noe enda verre som truer Tokyo. For i dypet av sjøen lurer et gigantisk uhyre, som øyboerne kaller for Godzilla. Og dette uhyret som minner om en krysning mellom en dinosaur og en drage er det Shikishima må kjempe mot. Shikishima blir en naturlig del av forsvarskampen mot det muterte gigantmonsteret. Det blir en langt større oppgave enn å være kamikazepilot for det japanske forsvaret med en fiende som er langt voldsommere enn USAs atombomber…

Vi følger den japanske kamikazepiloten Kōichi Shikishima. Han overlever, men i det han vender tilbake, møter et i hjel-bombet Tokyo alla 1945. Og som om det ikke skulle være nok er det noe enda verre som truer Tokyo. For i dypet av sjøen lurer et gigantisk uhyre, som øyboerne kaller for Godzilla. Og dette uhyret som minner om en krysning mellom en dinosaur og en drage er det Shikishima må kjempe mot. Shikishima blir en naturlig del av forsvarskampen mot det muterte gigantmonsteret. Det blir en langt større oppgave enn å være kamikazepilot for det japanske forsvaret med en fiende som er langt voldsommere enn USAs atombomber…

Går katastrofefilmer aldri av moten? Det spørsmålet kan man stille seg gang på gang. I mine øyne er jeg gått litt lei superheltfilmer, så heller katastrofefilmer enn det. Det er også noe litt forbausende med en katastrofefilm som ikke er laget i Hollywood. Og som om det ikke skulle være nok, så har denne filmen fått svært gode kritikker. Faktisk langt bedre enn alle Godzillafilmer fra Hollywood siden tidenes morgen. Om du liker Hollywoods Godzillafilmer som spyes i ut i disse tider, så er dette noe enda bedre og langt mer potent bidrag i godteposen av slike popcornfilmer.

Regien er ved Takashi Yamazaki som også har skrevet manuset for filmen selv. Yamazaki er en kjent japansk filmskaper som ikke har krysset mine veier før nå, og for en film dette er. Personlig har jeg hatt en stor forkjærlighet for katastrofefilmer gjennom Roland Emmerichs Independence Day som var startet en hel feber av katastrofefilmer på 1990-tallet og langt inn på 2000-tallet. Jeg så det meste av slike filmer den gangen, men filmene var ofte best på effekter og hadde ikke den helt store driven på realisme opp i alt.

Nå skal jeg heller ikke si at realismen er så stor i Godzilla Minus One, men utenom monsteret i seg selv spiller filmen på en hvis realisme og gir oss rollefigurer som er laget av kjøtt og blod. Liker at filmen bygger godt opp rundt disse rollefigurene og det er solide dramasekvenser i filmen. Det gjør at dette henger godt sammen som film også, og effekt- og monsterscenene er ikke det eneste filmen har å by på og de kan med det komme sjeldnere og mer sultefore oss med kulhet.

Effektene i filmen er svært gode og Godzilla har aldri sett kulere ut på film. Det klarte denne japanske filmen å gjøre det mesterstykket å ta hjem en Oscarstatuett for tidligere i år. Godzilla har også et veldig kult brøl som passer svært godt inn i filmens thrillende stemning med Godzilla i front. Jeg har sett den første Godzillafilmen fra Japan fra 1954 og det er flere hint og referanser til den.

Liker også godt hvordan denne filmen står støtt på egne bein og fremstår som den beste Godzillafilmen du kan tenke deg. Filmen er også laget med stor kjærlighet til katastrofefilm og er minst like Episk som Steven Spielbergs store Hollywooddinosaurfilmer som dette tidvis kan minne litt om. Vi ser Godzilla både ødelegge og være like suveren til vanns som til lands. Godzilla er gigantisk, suveren og majestetisk. Han ødelegger med letthet de største krigsskip og raserer de høyeste bygninger som det skulle være laget av dominobrikker.

Filmen tar oss tilbake i tid til andre verdenskrig og dette momentet er veldig kult i filmen. Det gir både nostalgi og tar oss tilbake til et stykke krigshistorie vi husker og blander det med et fiktivt radioaktivt uhyre. Liker at filmen retter en pekefinger til den japanske militærmakten og fungerer med det også som en antikrigsfilm med brodd. Vi får se hvordan soldatene og det japanske folket har blitt misbrukt i krigen og filmen er veldig sympatisk fremført med medmenneskelighet i sentrum.

Konklusjon
Det er noen små ting å trekke på, men dette er så nært som du kommer en katastrofefilm med både underholdningsglede og kvalitet tvers igjennom. Dette er også en meget god film og det gjør at jeg gir filmen en svak sekser og en stor tommel opp.

Jeg gav jo Roar Uthaugs Troll en femmer og denne filmen er mye mer komplett. Men det jeg likte med Uthaugs film var at den spilte på humor og sjarme og det var det som tippet den oppover i underholdningsøyemed. Imens Godzilla minus one spiller mer på den seriøse linjen, som er langt vanskeligere å håndtere, men den japanske katastrofefilmen lander fjellstøtt. Det fordi den har mange strenger å spille på.

Dette er litt krigsfilm i bunn, drama, karakteroppbygning og så kommer Godzilla i tillegg og kroner filmen. Jeg dømmer filmen som en sjangerfilm og der er den såpass vellykket at det er vanskelig å ikke premiere filmen. Særlig når filmen også kunne klart seg uten at Godzilla var motstanderen, som en mer vanlig krigsfilm. Liker også at vi ikke tilbringer så mye tid med Godzilla i filmen. Det gjør vi ikke går lei av denne ‘storkaren’. Slutten er også grei ende på visa med mye følelser over hele fjøla.

[ Filmen kan sees på Netflix i skrivende stund ]