Vi følger Fando og kjæresten Lis. De er på søken etter den mytiske byen Tar. Det sies om Tar at de som når byen oppnår forståelse av evighetens natur. Dette hørtes jo ikke ut som en slags religiøs pilegrimsreise og på veien treffer de veldig mange snåle og merkelige folk. Så får vi se om de når målet? Om de klarer å overleve galskapen de møter på veien…

Dette er nok en film jeg ser fra min kule Blu-ray-boks: Jodorowsky-Collection. Fando y Lis er Alejandro Jodorowskys debutfilm og satte standarden for hva vi kunne vente av den kunstneriske filmskaperen med mye solid og deilig surrealisme ut av en annen verden i sine verk. Det gjør noe med deg å se på en Jodorowskyfilm. Du får noe du ikke visste du ville ha, eller for noen kan bli for mye av det gode og for intetsigende uten at de ser poenget i galskapen. Men slik oppleves jo kunsten ellers også og Jodorowsky har virkelig klart å engasjere mange med sine verk og skapt en karriere ut av syretrippfilmer.

Filmen er bygget på et teaterstykke med samme navn som filmen fra 1962, skapt av Fernando Arrabal. Det skal også legges til at Arrabal jobbet tett med Jodorowsky på denne tiden innenfor performancekunst. Budsjettet for filmen er ganske lavt, selv om Jodorowsky får til veldig mye galskap for de kronene han hadde tilgjenglig. I hovedrollene finner vi Sergio Kleiner og Diana Mariscal, som bærer showet i filmen på sine skuldre. Det er jo også litt kult at filmen foregår i et post-apokalyptisk landskap.

De andre filmene jeg har sett av Jodorowsky var i farger og det skapte en annen dimensjon til inntrykket filmene og kunstverkene gav. Denne filmen er dog skutt i sort hvitt. Og selv om det føltes som en liten nedtur i starten, så klarer Jodorowsky å tilføre filmen en del vakre momenter også uten sine fargekomposisjoner. Det hele begynner dog i det veldig kunstneriske hjørnet med at en kvinne spiser en rose. Like etter får vi se en mann som beføler en jente. Når han har bind foran øynene, tror han at han kysser henne, men så viser det seg at det er en annen mann han kysser. Og dette er vi vant med at Jodorowsky leker med oss i det perverse hjørnet.

Det er åpenbart at Jodorowsky ønsker å både underholde og sjokkere med sine filmer. Fotoet i filmen er svært vakkert og forseggjort. Du får en hel del masse syke scener satt etter hverandre med en ganske ytre historie som ikke henger på greip. Det virker som Jodrowsky fucker med oss og det er vanskelig å tolke hva galskapen skal bety. Det at ting er rart hadde jeg forventet etter å ha sett Jodorowskys to store mesterverk, El Topo og Holy Mountain fra før av, men det mangler noe for at dette skal taes helt opp i konkurransen med de to nevnte mesterverkene. Jeg skal dog innrømme at deler av filmen klarte å få meg skikkelig underholdt og med på notene.

Filmen er temmelig sær i form, uttrykk og plott. Det er ikke noe særlig dialog i hele filmen og dette virker ganske absurd over hele linjen. Du får en ganske ‘loony’ film. Scenen med transene i fjellet er ganske rart og det er en del nakenhet og annet som ser bra ut for det kunstneriske uttrykket i filmen. Musikken er enten jazzaktig eller en del lyder satt sammen for å skape forstyrrende stemninger til bildet.

Konklusjon
Som vanlig får vi en surrealistisk fortelling Akkurat dette forventet jeg, ‘check: V’. Filmen er også veldig rar og du får en jakt om søken etter en større mening med livet. Men filmen lykkes ikke helt med å nå helt inn til meg. Ja, den provoserer meg litt og den er rar, men det føles ikke nok krutt til å blåse meg helt inn i ekstasen, slik som med El Topo og Holy Mountain. Likevel føles filmen veldig totalt 'Jodorowskysk', og dette er jo hans første film på et budsjett av knapper og glansbilder, så hva skal man forvente? Jeg ruller en firer på terningen for Fando y Lis. Det er en film jeg anbefaler for de spesielt interesserte. De som elsker syretripp-galskap og klarer å følge en film nesten totalt blottet for en skikkelig historie annet enn rammen rundt. For min del skulle jeg ønske jeg så denne filmen før El Topo og Holy Mountain, og dermed fått med meg den spennende utviklingen til Alejandro Jodorowsky som filmskaper gjennom sin filmografi.