---

Ingress:

Vi møter den suspenderte politietterforskeren Ben Carson. Han begynner som sikkerhetsvakt ved det brannskade kjøpesenteret, Mayflower. Denne bygningen inneholder en mengde speil. På Ben Carsons første natt på jobb oppdager han et speil med avtrykk av en hånd på den reflekterte siden av glasset. I speilet ser han en åpen dør, men døren bak ham er egentlig stengt. Og dette er bare starten. Ben Carson ser mer og mer intense visjoner i speilet. Han avfeier dem først som hallusinasjoner, men jo mer han opplever blir han mer og mer overbevist om at speilene er onde og ønsker at de som er rundt dem skal skade seg selv…

Anmeldelse:

Alt begynner i undergrunnen. Vi møter en vekter som er på jobb. Han går gjennom en bygning. Plutselig befinner han seg i et rom fullt av speil. Da han ikke klarer å flykte fra rommet med speilene begynner vekteren å kommunisere med refleksjonen i speilet for sitt liv. Det resulterer i at refleksjonen i speilet skjærer over strupen hans og han dør raskt. Videre går dette over til å handle om sikkerhetsvakt ved navn Ben Carson i Kiefer Sutherlands skikkelse. Kiefer Sutherland er nok mest kjent for TV-serien 24, men har også spilt i filmer som Stand By Me, Young Guns, Dark City og Melancholia. Han gjør en grei hovedrolle i Mirrors og er filmens ubestridte midtpunkt. Vi får også se at hovedpersonens fortid som etterforsker spiller en viktig rolle i forsøket på å fikse galskapen.

Regien er ved Alexandre Aja. Han er kjent innen skrekkfilmsjangeren for blant annet ‘remakene’ av The Hills Have Eyes fra 2006 og Piranha 3D fra 2010 under beltet. Filmen bygger på en ide av en Sørkoreansk skrekkfilm fra 2003, kalt Into the Mirror. Den grunnleggende ideen i filmen er lik som den Sørkoreanske men noen av detaljene i historien er forandret. Det meste av filmen er fotografert i Romania i vitenskapsakademiets bygning i Bucuresti. Filmmusikken er litt nedpå og er litt lettere stemningsskapende mer enn utpreget melodisk. Føler også at themen i filmen er noe man ikke fester seg nevneverdig med og musikken glir litt mer inn i mengden.

Dette er en overnaturlig skrekkfilm. Filmen åpner med at vi får oppleve noe ondskap. Etter det roes det hele ned en bit før hovedpersonen begynner å etterforske speilene og bygningen han er i. Speilbildene viser ham mye ondskap og forstyrrende bilder. Selve konseptet er at ondskap som gjemmer seg i speil. De som ser ondskapen i speilene får problemer med at ondskapen flyttes over på familien deres. Vi får se at hovedpersonen lever i en verden av frykt der speilene får ham til å bli nærmest gal.

Filmen begynner litt rett på og blir grovere i volds- og skrekkskildringene etter hvert. Det er med andre ord en grunn til at filmen har 18 års aldersgrense. En typisk voldsom scene er at en dame drar i kjeven på begge sider og river ansiktet i to med munnen så blodspruten står og hun til slutt dør i et blodrødt badekar. Jo mer filmen kommer i gang jo mer intenst blir dette og hovedpersonen blir fanget i et nett der alle refleksjoner må dekkes over, slik at ikke ondskapen skal ramme ham og familien. Det blir etter hvert en besettelse og en kamp for å holde seg selv og familien i livet. Mot slutten er dette riktig så spennende og der suges jeg mer inn i skrekken og det blir mer forstyrrende, hardcore skrekk i denne delen av filmen.

Konklusjon
Det tar litt tid før selve skrekkfilmen kommer skikkelig i gang og den får det momentumet du forventer av en slik film, og når den først gjør det føles dette mer potent. Men selve reisen dit er ikke alltid den beste. Mirrors har en del kule skrekkfilmscener, men sliter litt med at filmen ikke klarer å engasjere like mye hele veien. Stemningen er mørk, men filmen griper ikke direkte tak i meg.

Fra midten og utover føles dette langt sterkere enn i starten og denne intensiteten gjør at filmen føles grei å se. Det gjør at jeg føler hele filmen legger seg litt over midtsjiktet i vurderingen av filmen. Synes også at selve rammehistorien ikke er den sterkeste og mysteriet er ikke det beste og mest skremmende. Det er mer skrekkscenene som driver denne filmen fremover. Om du liker skrekk er dette en film du trygt kan se, men for de som ikke er bevandret i skrekksjangeren kan dette føles noe svakere.

[ I skrivende stund kan du se filmen på Disney+ med abonnement ]