---

Ingress:

Vi skal til det svært lille riket Grand Fenwick som ligger i de franske alpene. De er et rike som trues med å gå konkurs. De legger så en listig plan for hvordan deres økonomi skal komme på fote igjen. Planen involverer å erklære krig mot USA for så å tape og få midler til å bygge opp landet igjen som den tapende parten. De stiller i stand en arme på 20 mann og sender den mot USA. Men ting går mildt sagt ikke som planlagt…

Anmeldelse:

Filmen er bygget opp som en liksomdokumentar der en fortellerstemme gir oss info om det vi ser i bildet. Fortellerstemmen er mest gjeldende i starten i det vi presenteres for kongedømmet. Konseptet for filmen er noe enkelt, vi får fortellingen om et fiktivt kongedømme og dets problemer i både krig og fred, men dette har også sin sjarme i all sin eldre simple form. Liker også momentet med bomben som nok var veldig inn i tiden etter atombombens oppfinnelse og da alle var redd for at bomben skulle ende i gale hender. Liker dog at tittel og handling henger bra sammen og skaper en stor komisk helhet i verket.

Peter Sellers er sentral i filmen og er han jeg ville se filmen alene for. Jeg oppdaget Peter Sellers første gang gjennom Pink Panther-filmene som i øvre del av barndommen min var noe jeg elsket. Peter Sellers er en utrolig kul skuespiller som levde og åndet komikk. Peter Sellers har spilt Inspektør Clouseau i Rosapanterenfilmene og Gartneren Mr. Chance, som er roller han har mestret til perfeksjonen og for alvor skapte et stort navn for Sellers. Dette er mer en oppvisning i karakterskuespill og et bevis for at han fungerer godt i komiske roller. Peter Sellers spiller spiller mange av rollene i filmen. Dronningen i riket blir også spilt av Peter Sellers og han er svært artig i denne rollen som han eier det kvinnelige stemmeleie og komisk fremtoningen med naturlig fremtoning som kreves for at rollefiguren skal fungere. Han spiller også en yngre forsvarsmann og statsministeren.

Dette er en komedie med en del gøyal komikk. Det er morsomt når kongedømmet er konkurs og de tenker at den beste måten å redde seg selv på er å erklære krig med USA. Planen er at det skal bli en kortvarig krig som de taper og så skal de få midler av USA til å bygge seg opp igjen etter dette. De skåler også for deres ærefulle nederlag. Det er mange absurde innfall som at den lille dampbåten som angriper det langt større Queen Elisabeth-skipet med piler. Du får også uniformer som knirker. De tar til fange skaperen av Q-bomben og har også en bombe med seg som er vanvittig mye kraftigere enn en hydrogenbombe. Troppene fra Grand Fenwick hører til i middelaldersk stil, men blir sett på som Marsboere når de kommer til USA.

Alt bygger på Leonard Wibberleys bok fra 1955 om hertugdømmet Grand Fenwick. Filmen er regissert av Jack Arnold, som fra før er kjent for sci-fi-effekt-filmer som The Incredible Shrinking Man, Creature from the Black Lagoon og Tarantula fra 1950-tallet. Det var de nevnte filmene som gjorde meg kjent med Jack Arnold som filmskaper. Musen som brølte er en helt annen film enn de andre filmene jeg har sett av Arnold. Den har dog noe av den samme sjarmen som sci-fi-filmene hadde, men dette føles noe mer eldre og leken underholdning enn en film med så mye budskap, dog utover noe tematikk og satire på verdensbildet.

Konklusjon
Dette er en komedie av det eldre slaget som var svært populær i sin samtid. I dag kan den føles noe satt og tung i formen, men komedien snakker for seg selv og Peter Sellers har mye å komme med i filmen og fungerer godt som trekkplaster. Filmen er formet som en tullekomedie og det er mye gags, sketsjeinnslag, noe replikkhumor og andre visuelle jokes i filmen. Fokuset ligger på det usannsynlige kongedømmet som klarer bragder det ikke skulle gått an å gjennomføre, med at de har på slumpen flaks som endrer alt til deres forhold.

Det er jo også ganske gøyalt med en slik tullete momenter som skaper mesteparten av drivet og underholdningen i komedien. Jeg ruller en finfin firer for filmen som nok må ha vært morsommere før i tiden enn det den stiller opp med i dag. Likevel er det noe ved filmen som virkelig appellerer til meg og min store appetitt på god komedie. Filmen er både velspilt og morsom til tider, selv om det er mer å gå på i humorens tjeneste. Føler også at regien og selve filmfortellingen kunne vært noe mer elegant og spilt mer på lag med komikken.