|
Anmeldelse av Jane Eyre - Film (2011)
|
Film: Jane Eyre (2011)
Kategori: Drama, Romantikk
Land: Storbritannia, USA
Regi: Cary Fukunaga
Spilletid: 120 min
Datoer:
| 2011-06-24 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.8 av 6Keyword:
Jentefilm
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (27 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Knallsterkt om hjerte og smerte
Publisert: [ 23. Juni 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Den velkjente historien om Jane Eyre er fortellingen om den unge kvinnen som, foreldreløs og forhatt av sine andre slektninger, må kjempe flere kamper i sitt unge liv. Når hun som ung voksen tar jobb hos den gåtefulle Mr. Rochester, går det ikke lang tid før han har vunnet hennes hjerte og satt store følelser i brann. Flere ting skal imidlertid stå i veien for deres voksende kjærlighet, blant dem en mørk hemmelighet som Rochester bærer på. |
|||
|
Anmeldelse: Cary Fukunagas filmversjon om Jane Eyre er nok en filmatisering i en lang rekke av Charlotte Brontës velkjente kjærlighetsdrama. Som man skjønner ut ifra handlingen er dette blant de største britiske lovstoryene, på lik linje med Jane Austens og William Shakespeares verk. Som vår egen Henrik Ibsen hadde sin heltinne og foregangfigur i Nora fra Et Dukkehjem, er Jane Eyre vår britiske heltinne, en kvinneskikkelse som har vært til inspirasjon og beundring for mange generasjoner, og det tydeligvis ikke uten grunn. La oss starte med hovedrolleinnehaver Mia Wasikowska, bedre kjent som Alice i Eventyrland fra fjorårets Tim Burton-film. Hun får virkelig kjørt gråtetrynet og tårekanalene sine! Nettopp Janes sterke personlighet, følelsesregister og tilstedeværelse spilles knallsterkt av dette nye stjerneskuddet og henne som rollevalg som den grå musa Jane sitter som et skudd! Michael Fassbender har en integritet og tydelighet som gjør ham like sterk i rollen som Rochester. Også biroller briljerer i alle ledd og beriker det sterke karaktergalleriet. Skal en sette fingeren på noe kan det være at en smule bedre kjemi mellom Wasikowska og Fassbender kunne hevet det hele til himmelen. Fukunagas regi har gjort denne versjonen til en veldig dynamisk, variert og spennende film. Den i fra før av steintunge, følelsesladde og gråe historien blir aldri tyngre enn strengt tatt nødvendig da regissøren er meget flink til å bryte scener før det bikker over i overlesset og overtydelig filmspråk. Flotte locations og naturbilder bidrar også til at dette aldri blir direkte kjedelig. I det hele tatt, små nyanser som ansiktsreaksjoner og lyder, samt evnen til å fortelle de mange følelsesmessige berg og dalbanene som Jane går igjennom, formidles på en kjempesterk måte. De dunkle, grå og fargeløse bildene nærmest overfører kaldheten og ensomheten i handlingen til oss som ser på, og dette er også med på å tone ned melodramaet så det ikke blir for sentimentalt eller pompøst, flotte greier, til en så tung historie! Selve historien om Jane Eyre funker, kanskje spesielt godt, den dag i dag. Kontrastene til fortidens kvinne- og mannsroller, normer og regler, er så tydelig forskjellig fra i dag at det får en til å tenke. Formidlingen av Janes mange kamper fortelles såpass sterkt, både filmatisk og skuespillermessig, at man umulig kan unngå å bli grepet og fascinert! |
|||
