Dragekrigeren Po (stemmelagt av Jack Black), pandaen som har forbløffet kung fu legender gjennom tre filmer, er tilbake. Men nå forteller Mester Shifu (stemmelagt av Dustin Hoffman) ham at det er på tide å utnevne en ny dragekriger slik at Po selv kan gå inn i en mesterrolle. Det er nok ikke Po like klar for som sin mester, og et eventyr uten like venter ham hvor den nye dragekrigeren kanskje befinner seg der han minst venter det?

Da den første «Kung Fu Panda»-filmen kom ut for noen år siden var den et morsomt og friskt pust hvor animasjonen og historien fløt sømløst sammen med en herlig tidsalder, humor og herlig stemmelegging. Jack Black (kjent fra «Jumanji: Welcome to the Jungle» og «School of Rock”) er en fryd å se i fri utfoldelse gjennom dragekrigeren Po sine øyne, men det er ikke akkurat småtteri med folk som Dustin Hoffman, Jackie Chan, Angelina Jolie, Seth Rogen og mange flere har vi sett gamle Kina gjennom tre ganske så gode filmer, hvorav den andre filmen tok et litt annerledes steg til siden med litt mørkere tematikk blandet inn i de lystige lagene som Po og gjengen bidrar med. Jeg synes vel egentlig at trilogien var grei nok som den var der, men kassasuksesser må omtrent alltid steppe opp gamet ved å levere flere filmer og dermed sitter vi her med en fjerde film.

Historien i denne filmen viser egentlig at vi er kommet til full sirkel ved at vi er endt opp med å finne en arvtager til Po, men dessverre så er det Awkwafina (kjent fra «Ocean’s Eight» og «Renfield») som har stemmen til den nye figuren vi blir kjent med. Jeg er ikke i fanklubben hennes akkurat, og synes at hun ikke makter å være morsom, men at hun maser og styrer for mye – til og med når hun kun har en stemme i en animasjonsfilm. Det er nesten godt gjort, det.

Animasjonen i filmen er det ingenting å si på, slik som resten av filmen rent teknisk sett. De tre første filmene har alle vært av høy kvalitet hvor farger, animasjon, rollefigurer og bruk av stemmer har gjort at jeg har kost meg omtrent like mye som minstemann i huset. Og selv om dette kanskje er lite steg i feil retning så har jeg slått meg til ro med tanken på flere filmer i samme filmserie. Jeg tåler det. Jeg tåler å se Jack Black stemmelegge Po igjen.

Konklusjon:

Oppfølgere er noe vi ser på omtrent daglig basis i filmverden. At «Kung Fu Panda 4» eksisterer er jo et bevis på hvor mange oppfølgere publikum tåler av en filmserie som har suksess. Jeg synes dessverre ikke at Awkwafina blir et godt nok tilskudd ved å låne bort stemmen sin, og rollefiguren fungerer faktisk bedre med norsk dubbing på akkurat det stedet. Animasjonen er topp og universet Po lever i er absolutt verdig å vises gjennom fire filmer. Dette er riktignok ikke den sterkeste filmen av de fire og jeg ender på en helt OK firer.