( - )

Den frodige piken Rosie Velez går tom for vann i ørkenen og blir reddet av Abel Wood som tar henne med til byen og en salon der Marguerita Ventura styrer showet. Det går også et rykte om en stor skatt med gull som mange vil slå kloa i. Og som ikke det skulle være nok får Abel Wood en feide med Hard Case Williams og gjengen hans. Det er duket for det store oppgjøret…

Filmen i åpner med erkeamerikansk countrymusikk og starter med en ganske artig forteller som fomler og en overvektig transvestitt rir på et esel. Scenen er ganske så absurd og åpenbart laget for å skape mye humor i all sin slumpete særhet. Komedien skinner veldig igjennom i alt det tilgjorte. Filmen er ganske morsom til tider. Dette er gøy å se for westernfans. Det er moro med transvestitten som spiller jenta i filmen som spiller heftig på sex i hennes fremføring. Det blir også en del seksuelle og sensuelle jokes i filmen. Hun er baben i filmen og så har hun noen utfordringer.

Det åpenbarer seg raskt at dette er en parodi på typiske westernfilmer med mange poenger og referanser til store og kjente filmer i fra filmhistorien. Det er litt parodier av Clint Eastwood-lignende rollefigurer innenfor western. Hans kostyme er likt som Clint Eastwoods rollefigur i The Good, The Bad and The Ugly. Mye er til stede i filmen. Den søvnige stemningen. Damen som alle liker. Heltene som kommer inn i Salonen og nesten ikke snakker. Skurene som ler hånlig og skaper hodebry for vår helt. Det er mange referanser til spaghettiwesterns. Du får ansiktene i closeups med mer av det som kjennetegner spaghettiwesterns. Du får også en referanse til hengescenen The Good, The bad and The ugly, der repet blir kuttet av en skytter.

En funfact er at John Waters egentlig ble tilbudt regien for filmen, men takket nei, fordi han ikke hadde skrevet manuset og da takket skuespiller og regissør Paul Bartel ja til tilbudet i stedet. Filmen er ganske John Waters aktig med all sin rarhet. Replikkene er kule og våpen blir avfyrt med de skyter raskt på italiensk vis. I hovedrollen finner vi Rosie Velez er herlig selvopptatt og er opptatt av at hun skal være i fokus til en hver tid. Måten Rosie Velez snakker på er litt moro med skikkelig drag attityde. Vi får også noen sanger der Rosie byr på seg selv. Hun blir spilt av Harris Glenn Milstead, bedre kjent som den kjente Drag-Queenen Divine.

Dette er en real tullekomedie av det eldre salget. Dette er ofte så rart at det blir morsomt. Handlingsmessig er dette ikke det helt store, men når morsomhetene sitter er mye glemt. Det er også det humoristiske aspektet som appellerer mest i filmen. Det er moro med rollelisten som byr på mange frodige kvinner i alle fasonger og med forskjellig alder med mer. Det er også en del humoristiske sexscener som fungerer som lim i filmen. Det morsomme er at filmskaperne leker med hva som er attraktive kvinner og ikke. Det blir også noen chickfights og det er moro når kvinnene spøker på hverandres bekostning. Disse scenene er ganske skrudd til. Filmen har også noen kortvokste karakterer for å skape et mer fargerikt rollegalleri.

Konklusjon
For min del var dette ganske artig og jeg føler jeg har litt igjen for å ha sett en del westernfilmer. Liker også godt rollegalleriet med skrulla Divine i spissen, som står for det mest fargerike innslaget i filmen. Filmen er langt unna det man kan kalle politisk korrekt i dag, men har en sjarme likevel i det den forsøker seg på. Det er flere referanser tilbake til Sergio Leones filmer. Innholdet skaper en del komikk og fremkaller et herlig flir rundt kjeften når man ser dette.

Om du liker det litt absurde og snåle er dette en film for deg. Du får også litt vibber til nevnte John Waters og hans kultfilmer. Likevel er ikke filmen perfekt, men den er langt på vei vellykket innenfor sitt segment. Jeg sliter litt når jeg skal rulle terning når dette ligger å vipper litt mellom tre og fire på terningen, men jeg velger å la tvilen komme filmen til gode og vipper dette over på en svak firer for en komedie med mye vilje til å skape noe annerledes som skiller seg ut i sammensetningen.