( - )

Vi følger dagdrømmeren George Newman. Han mister jobben som burgersjappeansatt, fordi han er for lat og udugelig i arbeidet. Etter det får han store problemer med ingenting å gjøre. Heldigvis blir han ansatt i en TV-kanal som onkelen vant i poker, men så kommer det for en dag at kanalen er i store økonomiske problemer. Det betyr at gode råd er dyre. De må etter hvert hoste opp 75 000 dollar for å beholde kanalen. Redningen blir Stanley Spadowski, en sparket vaktmester hos konkurrenten. Han fungerer både som vaktmester og stor TV-personlighet. Jakten for å sikre TV-kanalen er i gang...

Filmen er regissert av Jay Levey som har vært med å skrive filmen sammen med ‘Weird Al’ Yankovic og Charles Holloway. Jay Levey har også regissert flere av Weird Als ikoniske parodimusikkvideoer. Men det er nok ‘Weird Al’ Yankovic som er den store filmskaperen av filmen da han har skrevet dette i sin ånd og også spiller hovedrollen med stor komikerpondus. Det er noe med ‘Weird Al’ Yankovics helsprø komikk som tiltaler meg. Han virker å like populærkulturelle referanser som han faktisk har laget en hel karriere på alene på å ta på kornet i sine mange parodier som han er viden kjent for verden over.

Filmen åpner med en Indiana Jones parodi fra hulescenen i Raiders of the Lost Ark med bytte av sandsekken og gullstatuen før hulens feller trigges. Denne parodien er skikkelig morsomt utført og er av høy kvalitet med mye komisk timing hos ‘Weird Al’ Yankovic. Du får også se en parodi på musikkvideoen til Dire Straits med Money for Nothing. Og det ender ikke der heller, scenen med Conan the Librarian er helt ubetalelig morsom og verdt å se filmen alene for. Det samme gjelder Ghandi II som er tilbake med en svært voldelig versjon. Rambo får også gjennomgå i en parodiscene som er med å krydre parodireferansehumoren.

Jeg liker komiskuespillet. Wierd Al Yankowitch spiller som sagt hovedrollen i filmen og dagdrømmer og får plass i en del av parodiene også. Han spiller med andre ord både, Indiana Jones, Conan, Rambo med mer med godt humør og en komikk som kler denne tullekomedien. I andre roller får du flere andre kjente navn og fjes. Michael Richards spiller en stor rolle i filmen som vaktmesteren Stanley Spadowski. Han er komisk i filmen, men jeg må si han er bedre som Kramer i Seinfeld. Her føles han noe uferdig i sin rolletolkning der han ikke alltid treffer helt rollen. Et annet kjent fjes er også Fran Drescher, kjent fra 1990-talls-TV-serien The Nanny. Hun med den nasale stemmen, som her spiller sekretær i TV-kanalen. Vi får også se Kevin McCarthy, best kjent for hovedrollen i ‘Invasion of the Body Snatchers’.

Dette var enda bedre og morsommere enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Elsker scenen der George spør om hva klokken er så kommer det en klokkearm igjennom veggen fra naboen hans. Og slik ‘Mannen med den nakne-pistol’-aktig humor er det mye av i filmen. Sjefen for burgersjappen heter Big Edna og hun er ikke til å spøke med. Det er også mange andre ordspill og svært artige komiske innslag i komiverket. Jeg elsker billige begravelser med bein som stikker opp av jorden, når de hater når det er tomt for pungrottekjøtt eller hun med de svært brede skuldrene som får meg til å le stort. Det er også legendarisk morsom med reklamen for butikken kalt ‘Stekespadebyen’ der de har en svært varehus full av bare stekespader i alle fasonger og farger til sykt billige priser. Eller hva med Gameshow der man kan vinne sin egen vekt i fisk: 'Wheel of Fish'.

Konklusjon
Dette er en tullekomedie å bli glad i. Den er laget i en tid der tullekomedier var inn og jeg elsker det jeg fikk her. Den er ikke helt på høyde med de aller største klassikerne i sjangeren, men dette er sykt morsom når det stormer som verst og absolutt en film å se om du vil trigge lattermusklene. Jeg trekker for at alt er smidd over en alt for lett lest i handlingen. Man kunne vært mer kreativ i rammehistorien i manuset. Det er dog enormt mange populærkulturelle referanser.

Humoren er spiller på ball og det er ikke mye å trekke på mange av de beste poengene. Filmen har mengder av ordspillhumor og alt er sammen av en rekke gags, parodier og andre sketsjer. Plottet i filmen viser dagdrømmer og TV-programinnslag ellers hverdagslivet til hovedpersonen. Det er rimelig tett med poenger i filmen. Filmen er ganske godt skrudd sammen, selv om dette ikke er toppregissert, så fungerer humoren etter intensjonen. Dette er ingen kunstfilm, men likevel har filmskaperne gjort seg flid med innholdet i humorens tjeneste.

For deg som elsker slike deilige, tullete komedier som de ikke liker lenger er dette noe du må få med deg. Dette lo jeg godt av og jeg ble godt underholdt. Derfor får filmen filmen en svak femmer. Det fordi den kunne vært bedre fortalt, men humoren taler også for seg selv med lattervekkende opplevelser du bør se. Wierd Al Yankowitch har med andre ord levert varene her, selv om i denne kultkomedien som nok ikke er så kjent for folk flest.