|
Anmeldelse av Bambieffekten - Film (2011)
|
Film: Bambieffekten (2011)
Kategori: Drama
Land: Norge
Regi: Øystein Stene
Spilletid: 85 min
Datoer:
| 2011-07-29 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.4 av 6Keyword:
Kristoffer Joner
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Pent og sterkt om selvmordstanker
Publisert: [ 28. Juli 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Veronica og Cecilie treffer hverandre på nettet og inngår her en dødspakt om å dra ut på Veronicas familiehytte. Her ute i havgapet dokumenterer de med et kamera sine siste dager. Når guttene fra nabohytta en dag dukker opp, avsløres det at de to jentene har vidt forskjellige behov og mål. Filmen er jentenes egne opptak. |
|||
|
Anmeldelse: En film om selvmord er neimen ikke hverdagskost her til lands. Selv om dette er en fiksjon, gjør filmingen med kameraet av jentene at en klar dokumentarisk tone og fremstilling er ment. Dette er dermed selvsagt med på å heve realismen og troverdigheten, det griper ekstra godt om deg som seer. Det er både dristig og beundringsverdig å lage film om nettopp dette temaet, og på denne måten. Resultatet må sies å være veldig vellykket, på flere måter. Den voksende uroen og klompen man får i magen etter hvert som man skjønner jentenes mål og mening, forsvinner litt etter litt. Dette skyldes både den solfylte og lette stemningen i filmen, til tross for tema og innhold, men også fordi det på et godt tidspunkt i filmen kommer inn nye karakterer som lyser opp situasjonen og gir håp. Dermed blir ikke ’Bambieffekten’ så tung, mørk og dyster som man frykter i starten. Den blir isteden mer tankevekkende, vakker, og kimer av håp og godhet får flere ganger hovedoppmerksomheten i historien. Regissør Øystein Stene har satt opp kortfilmen ’I siste øyeblikk’ før hovedfilmen, en kortfilm som omhandler tre personers siste øyeblikk før de dør. Her er Wenche Foss i sin siste rolle, dette gjør et dobbelt inntrykk. Viktoria Winge og Julia Schacht er stort sett meget gode i hovedrollene, skjønt enkelte følelser av overspill må sies å forekomme innimellom, dette til tross for at særlig Winge i stor grad spiller svært troverdig avslappet. De to er ellers to helt forskjellige jenter og personligheter, noe som er bra for historien. ’Bambieffekten’ er en pen og tidvis vakker fremstilling av to personer som ønsker og planlegger noe grusomt, men den viser dermed dette på en ærlig og menneskelig måte, uten å sminke over noe. Samtidig er den derfor ikke så dyster som man kanskje vil tro, og sannelig så kan den også vekke både håp og tro, mot slutten. |
|||
