Vi følger den kvinnegale Hal i hans søken på kjærligheten. Han er svært kresen og kan synes selv de største supermodeller har ting som ikke er fullkomment i hans øyne. Når man aldri blir fornøyd, men ikke selv er noen Johnny Depp, så skjønner alle at denne besettelsen av det fullkomne i utseende hos kvinnen er skadelig, også selv for Hal. Dette skjønner også selveste selvhjelpsguru, Tony Robbins, da Hal forteller ham åpenhjertig alt om sitt kvinnesyn i en heis. Robbins svarer med å hypnotisere Hal på en måte han vil se de indre verdiene i kvinner som ytre utseende. Og i tiden fremover dater Hal det han tror er supermodeller slik han ser det, som i virkeligheten har det vakreste indre og ikke utseende med seg. Det blir en fin tid for Hal som møter kvinnen i sitt liv i den svært så overvektige Rosemary, men hvordan vil Hal oppføre seg når sannheten kommer for en dag?

I disse tider er dette en viktig påminner om at det er tross alt de indre verdiene som gjør oss til gode mennesker for de rundt oss. Det er alt for mye fokus på det å skulle se bra ut av både influensere og fokus i media. Filmen tar for seg utseendeproblematikk som de fleste kan kjenne seg igjen i. Det er ikke til å stikke under en stol at mange menn velger partner mye på grunn av det de ser og for at kvinnen de velger skal oppleves visuelt vellykket også for andre menn rundt dem.

Filmen starter med scenen med Hal og faren som gir sønnen en leksjon på dødsleiet om at han må finne seg en kvinne med store pupper og sexy rumpe, ikke gifte seg middelmådig som det faren gjorde. Faren er ikke helt med og slurver med alle navn og alt i resonnementet sitt. Vi skjønner også at den unge Hal er svært komfortabel i scenen. Denne scenen peker også på noe av problemene i livet senere til Hal og setter oss raskt inn i hva man tror lykken er basert på i livet til faren.

Alt er regissert av filmskaperbrødrene Bobby og Peter Farrelly, som står bak andre store komedieklassikere som Dum og dummere, Alle elsker Mary og Meg, meg og Irene. Konseptet for Shallow Hal er godt utviklet og er bra nok til å basere en film på. Liker også hvordan komedien er lagt opp. Vi følger både Hal og hans beste venn Mauricio som begge er noen rovdyr når det gjelder å bedømme kvinner på utseende. Mauricio har også valgt bort en jente fordi hun har en tå som er lengre enn den andre. De lever også et miserabelt liv der de konstant blir avvist av de attraktive jentene, som selv kan velge andre attraktive menn i stedet for disse to herrene som ikke er stort å se på selv heller. Samtidig følger vi datingen til Hal og Rosmary.

Jack Black er filmens store stjerne han spiller Hal med en stor innlevelse og mye følelser. Liker hvordan rollefiguren først fremstår som en drittsekk og så opplever vi at han endres gjennom at han finner kjærligheten, likevel har han en del rusk i maskineriet i starten der han viser avsky til overvektige kvinner med mer. Hans kamerat Mauricio Wilson er minst like ille som Hal i synet på kvinner og å ha en virkelighetsoppfatning av seg selv sammen med det bildet. Han blir spilt av ingen ringere enn Jason Alexander, som har en god komisk timing for filmen, best kjent som George Costanza fra Seinfeld. I rollen som den sjenerte og fine Rosemary finner vi Gwyneth Paltrow (Pepper Potts fra Marvel). Hun spiller både tykk og tynn versjon av rollen.

Det er mange kule scener i fra filmen. Det blir jo noen plumpe humorscener mellom slagene med fokus på forskjeller i vekt på den Hal tror han er sammen med og den han faktisk er sammen med. Humoren kommer i at hovedpersonen tror han dater en modell, men så er hun egentlig ganske stor. Vi får også reaksjonene til de rundt hovedpersonen som synes han er uheldig med damen sin. Det er hårfine balansen i slike filmer når det gjelder humoren på bekostning av andre uten å tråkke feil. Jeg synes denne filmen holder seg innenfor hele veien. Det er en god moral i bunn for det hele og det gjør at hertevarmen til slutt skinner igjennom og dette utgir seg for å være den romantiske komedien mange er ute etter i en slik film.

Konklusjon
I forhold til de andre komediene til Farrelly-brødrene er det mer tid til dramaet å fortelle en historie og mindre tid med plumpe vitser og poenger enn vanlig. Synes filmen er god på å bygge opp rundt rollefigurene og gjøre de troverdig innenfor sitt eget univers. Det blir også noen tykkasvitser og noen poenger som gjør narr av mindre pene personer og ellers andre vitser som forklarer hvordan menn velger damer som aper. Filmen beskrives rett og slett ut i fra Hals perspektiv og derfor får vi denne typen stygg humor.

Tittelen sier mye om den overfladiske Hal, som får litt av en karakterreise gjennom filmen. Slutten på filmen er også ganske fin og utbroderer poenget som mange i livet har skjønt, nemlig det å velge en man passer med, har de samme verdiene med og som er en bestevenn gjennom livet heller enn en jente som bare er digg der og da. Liker også at filmen fokuserer på hverdagsmennesker og deres problemer innenfor dating, noe jeg tror mange vil kjenne seg igjen i. Filmen har en del å spinne på og er definitivt verdt å se, men mangler det siste lille ekstra for å nå høydene til Alle elsker Mary eller Dum og Dummere, som er bedre og mer fullendte filmer.

[ Filmen kan sees med abonnement på Disney+ ]