---

Ingress:

Når den nye jenta Cady (spilt av Angourie Rice) skal begynne på en ny skole etter å ha bodd i Afrika og fått hjemmeskole er det få ting som er viktigere enn å passe inn. Første skoledag er brutal, men så finner hun vennskap i et par i klassen som har full kontroll på alle de forskjellige grupperingene på skolen. Det finnes nemlig en vei inn i den hotteste jentegjengen på skolen, også kjent som «Plastics» hvor Regina (spilt av Reneé Rapp) sitter øverst på tronen. Veien inn dit er overraskende enkel, men det «Plastics» ikke vet er at Cady, i samarbeid med vennene sine, forsøker å eksponere gjengen og få ut sannheten om hvordan de faktisk er. Men så er det drømmegutten, da... Det hjelper nok stort å være en del av «Plastics» om drømmegutten skal kapres. Cady har med andre ord mange valg og veier foran seg, selv om det kan være fristende å velge feil vei om det gagner henne på bekostning av andre.

Anmeldelse:

Det er ikke lenge siden jeg først stiftet bekjentskap med den originale «Mean Girls»-filmen med Lindsay Lohan i hovderollen, og jeg skal innrømme at det var delvis grunnet nysgjerrighet og delvis grunnet forberedelse til å se denne nye versjon – som for øvrig overrasket meg med å være en musikal. Historien er dermed helt klart mye av den samme som sist, men de har gjort noen forandringer for å oppdatere historien og gjøre den mer fresh og samtidig så har de endret noen detaljer for å favne om flere kulturer og flere legninger enn det som den originale filmen gjorde. Alt dette gjør ikke historien bedre, men den føles absolutt som den hører mer hjemme i nåtiden enn det Lindsay Lohan-utgaven gjorde. At de har smelt inn hele filmen i musikalformatet er også helt OK, men jeg likte den egentlig greit nok slik den var. Det er i hvert fall ikke sånn at musikken eller nummerne er såpass overlegne at de trumfer den originale filmen i sin «umusikalske» form.

Siden det er gått såpass mange år siden den originale filmen kom ut, er det selvfølgelig gjort en del uskiftninger blant de yngste skoleelevene. Jeg ble derimot glad for å se at det var et par velkjent fjes blant lærerne og at Lindsay Lohan dukker opp i en litt overspilt kameo. Det er derimot en litt kjedelig gjeng som skal geleide oss gjennom skolehverdagene i denne filmen. Det var noe mer spennende og ekte over det som skuespillere som Lizzy Caplan og Rachel McAdams produserte i sine roller, og Lindasy Lohan var ikke god, men klumsete grei nok i sin rolle. De nye skuespillerne i form av Angourie Rice (kjent fra «Spider-Man: Homecoming» og «The Beguiled»), Reneé Rapp (som egentlig er en artist) og Auli’i Cravalho (best kjent som Moana/Vaiana i Disney-filmene) og  klarer ikke å bidra nok til at jeg skjønner hvorfor denne filmen faktisk ble til.

Manuset virker egentlig ganske uendret slik jeg ser det. Det er helt sikkert gjort en del endringer, men det er «ikoniske» replikker jeg kjenner igjen umiddelbart – levert på en altfor trygg og litt kjedelig måte denne gangen. Det som var sjarmerende hos den originale filmen klarer jeg ikke å finne igjen igjen i denne filmen og det hviler nok mye på totalpakken med nye skuespillere, små oppdaterte detaljer og det at filmen er blitt en musikal. Jeg er ikke storfan av sjangeren musikal, men det finnes meget gode og velgjorte musikaler som fungerer godt. Denne er ikke helt der, dessverre.

Konklusjon:

Teknisk sett så er dette en god utgivelse med et godt bilde og musikk som flyter fint ut stereoanlegget side om side med synging og dialog. Det mangler litt «trøkk» i lyden, men så er det heller ingen film som forsøker å levere på dét området. Dette ble altså litt kjedelig og det er ikke noe her som tyder på at remaken fortjente å bli til. Det er nesten fælt at man savner Lindsay Lohan, for den originale «Mean Girls»-filmen var ikke hennes sterkeste prestasjon. Det er likevel såpass godkjent av jeg havner totalt sett på en lunken treer for 2024-utgaven av «Mean Girls».